Table Of ContentCAPPELENS
V
er d en sh isto r ie
BIND 20
V å r a r v
ERLING BJØL
B
• t e a teket
J. W. CAPPELENS FORLAG A S
Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL
Norsk hovedredaktør: KNUT MYKLAND
Oversatt av:
Eldor M. Breckan
©J. W. Cappelens Forlag a-s 1987
Billedredaksjon og layout:
Anders Røhr og Knud Sandvej
Grafisk tilrettelegging: Axel Surland
Billedtekster: Forfatteren og Anders Røhr
Cappelens Verdenshistorie er satt
med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden
og trykt hos Otava, Finland, 1987
Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København
Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven
___j » • • ■" EfUI
ISBN 82-02-04956-3 (ib) - bind 20
•iftLIOTEktiT
ISBN 82-02-04960-1 (komplett)
41591
ET
Innhold
Forord............................................... 7 Kraft og varme ................................... 124
Lavenergisamfunn, 124. Forsprang og
Hva er historie?.................................. 9 stillstand, 127. Vann, vind og krumtapp,
Fortid og nåtid, 10. De dødes makt, 12. 130. Kakkelovnens pris, 135. Koks,
«Historiens lære», 17. Dype krefter og damp og gass, 136. Madonna Dynamos
store beslutninger, 22. Skjebne og vilje, mirakler, 141. Oljealder, 143. For og
26. Tilfeldighetenes spill, 30. De lange mot atomkraft, 145.
perspektiver, 33.
Redskapet................................................. 148
Himmelens luner................................ 37 Tråd av tott, 149. Veven, 151. Motens
Skrellinger og nordboer, 38. Dypfrosne lover og luner, 152. Fra håndverk til
årtusener, 40. Jernalderkulde og viking- industri, 155. Håndens verk, 158. Fra
varme, 41. Trær og breer, 42. Fuktig hulekunst til kirkevindu, 160.1 gullma-
middelalder, 44. Vin og kirsebærbloms- kernes gate, 161. En kunnskapsindustri
ter, 44. Den lille istid, 46. Klima og vær, blir født, 163. Laboratoriet forandrer
48. Storm og stille, 49. Potetkatastrofen, verden, 166. Alt i plast, 168.
51. Mennesket-naturens fiende, 52.
Den store skogfellingen, 54. Skip og sau Kjøl og hjul........................................ 171
er, 57. Forvaltning og forsaltning, 59. Veiene til Roma, 171. Silkeriket, 175.
Stor-Hellas går under, 61. Klorofyll og Knarren, koggen, karakken og fløyten,
karbondioksid, 62. 177.1 høyden og dybden, 180. Seilas
uten seil, 184. Jernbanens storhetstid,
Jordens befolkning............................. 65 187. Landeveiens renessanse, 188. Høyt
Svartedauden, 66. Folkedøden i Ameri å fly, 191.
ka, 68. Trespann i firsprang, 71. Skjelet
tet med ljåen, 73. Kleopatras familie Fra hieroglyfen til TV-skjermen........ 194
planlegging, 75. Livets seier, 78. Ny F ra billedskrift til alfabet, 194. Brev og
familiestrategi, 80. Demningene brister, bok, 196. Boktrykkere og brillemakere,
82. Flukten over havet, 84. Historiens 198. Opplysning og rettskrivning, 200.
urostiftere, 85. Guds svøper, 87. Post og telegraf, 202. Pressen for massen,
204. Filmhelter, radiogeneraler og
Markens grøde ................................... 92 TV-idoler, 207.
Det daglige brød, 92. Lyse innfall i mør
ke tider, 94. Risens riker, 97. Husdyrene, Fra steinøks til hydrogenbombe........... 211
99. 01 og vin, 102. Sterkere varer, 104. Kampvognen, falanksen, legionen og
Salt og pepper, 106. Indianernes gaver, galeien, 211. Asiatiske forsprang, 214.
110. Fra renessansens planteskoler, 112. Korset og halvmånen, 216. Vikingvold,
Grønn revolusjon i treskotempo, 113. 216. Hellig krig, 218. Mongolenes makt,
Sukker i kaffen?, 117. Det store land 221. Krutt og kanoner, 224. Condottie-
nåm, 119. Sulten i den tredje verden, rerog conquistadorer, 227. Tro og kob
121. ber, 229. Krigen i kniplingsmansjetter,
233. Romantikkens redsler, 235. Indu Gode år og trange tider........................ 298
strialiseringen av krigen, 237. Mord i Brød, sirkus og betalingsbalanse, 299.
masseproduksjon, 240. Under soppsky- Katedralenes epoke, 301. Ulvetid, 305.
en, 243. Blomstrende stillstand og sterk vekst,
307. Krisen på 1600-tallet, 310. Da Eng
land tok av, 312. Verdens verksted, 315.
Organisasjon ..................................... 246
Vekst-krise-vekst, 317. Krakk og øko
Lov og land, 246. Drott og folk, 249.
nomiske mirakler, 321. Velstandskløfter,
Makt og rett, 252. Mandarinenes rike,
323.
254. Konturer i kaos, 256. By og borger,
259. Staten, det er meg, 262. Sjøbåren
pengemakt, 264. Folkets vilje, 267. Or Historiens mening .............................. 327
ganisasjonssamfunnet, 269. Den totale Lover og tendenser, 329.
stat, 271.
Litteraturveiledning........................... 332
Tro og tanke ...................................... 274
Illustrasjonskilder.............................. 334
Solen, månen og matematikken, 274.
Kristendommens fødsel, 276. Allah og
Hovedregister..................................... 335
hans profet, 279. Dharma og dao, 281.
Gjør det umålelige målelig, 284. Luther,
Calvin og Newton, 289. Mot en gudløs
verden, 292. Fremskrittstro og tvil, 294.
Kunnskapseksplosjon og prestemakt,
296.
K a rt
Grønland........................................... 38 Transportrevolusjon i Frankrike........ 189
Cisterciens er klostre i Europa Hansaveldet....................................... 260
i midten av 1100-tallet
131
F orord
Dette avsluttende bindet i Cappelens Verdenshistorie skiller
seg på flere måter fra de foregående. Det har ingen avgrenset
tidsramme, men beveger seg fra den fjerne fortid til vår egen
tid. Det beskriver ikke begivenheter, men fenomener som
vanskelig lar seg behandle sammenhengende innenfor en kort
periode: Strukturer og prosesser, historiens «dype krefter» og
«de lange linjer». Andre synsvinkler krever andre perspekti-
ver både i tid og rom. Meget lange tidsrom og meget vide,
ofte globale horisonter.
De fenomener som behandles, har opptatt forskerne i så
høy grad de senere år at det har utviklet seg en hel rekke histo
riske underdisipliner: Klimahistorie, miljøhistorie, befolk-
ningshistorie, sykdomshistorie, seksualhistorie, kulinarisk his
torie, landbrukshistorie, industrihistorie, økonomisk historie,
teknologihistorie, vitenskapshistorie, transporthistorie, orga
nisasjonshistorie, idéhistorie, mentalitetshistorie.
Forskningsresultater fra disse områdene er naturligvis i
ulik grad allerede blitt berørt av de forskjellige forfatterne i
dette verket. Men de har vært henvist til ikke å sprenge de
kronologiske og geografiske rammer som redaksjonen har
lagt for de enkelte bind. Dette bindet er derfor ikke et forsøk
på å lage et resymé av de foregående, men ment som et sam
funns- og kulturhistorisk supplement til dem.
Et stort prosjekt er hermed avsluttet, et felles nordisk histo
rieverk med deltakelse av i alt 24 forskere fra Danmark, Fin
land, Norge og Sverige. Det har krevd selvdisiplin og samar
beidsvilje å få bindene ferdig innenfor den fastlagte tidsfrist.
Disse egenskaper har alle deltakerne vist, og vi skylder dem
takk både for det og for den inspirasjon og idérikdom de har
lagt for dagen.
J. W. Cappelens Forlag
% t R l.ifi L/fcKtfsn
IIP ' OTTICET
H va er historie?
Historie kan skrives på flere forskjellige måter, det har man
sett i de foregående bindene av dette verket. Selv om de er
utarbeidet innenfor rammen av en samlet plan, har de fått
hvert sitt preg. Dels skyldes det naturligvis at hver forfatter
har sitt personlige historiesyn, men også at de forskjellige his
toriske perioder har sitt eget særpreg og gir forskningen svært
ulike kilder å øse av. Det finnes epoker som er «mørke tidsald-
re», i den forstand at man bare har et meget ufullstendig kil
demateriale til belysning av dem. Det finnes andre - som vår
egen tid og den mesopotamiske oldtid - hvor kildene er så
mange at forskeren drukner i dem.
Dette bindet kommer til å skille seg enda mer ut fra de
foregående enn de skiller seg fra hverandre innbyrdes. Det vil
behandle strukturer og prosesser mer enn begivenheter. Det
vil bevege seg over meget lange tidsavstander og anlegge
globale perspektiver. I alle disse henseender har det hentet
inspirasjon og i noen grad stoff fra den forskningsretning som
internasjonalt ofte kalles la nouvelle histoire, fordi den har sin
opprinnelse i Frankrike, med Mare Blochs og Lucien Febvres
banebrytende innsats i mellomkrigstiden. Deres struktur- og
samfunnshistoriske retning er blitt betegnet som den historis
ke forskningens betydeligste metodiske fornyelse siden den
tyske kildekritiske skolens gjennombrudd hundre år tidligere.
Men selv hadde de hentet inspirasjon fra den belgiske histori
keren Henri Pirenne, og til etterkrigstidens strukturhistoriske
retning vil man også kunne regne ledende forskere som briten
Joseph Needham, portugiseren Vitorino Magalhåes Godin-
ho og russeren Aron Gurevitsj.
Men for dette bindet har særlig den strukturhistoriske sko
Motstående side: De greske temp
lens franske ankermann siden Annen verdenskrig, Fernand lene er blant de eldste bevarte arki
tektoniske minnesmerker fra vår
Braudel, og hans etterfølger som professor ved College de
kulturkrets. Her sees det ene av de
France, Emmanuel Le Roy Ladurie, hatt betydning. For to bevarte templene i Paestum
Braudel «må historie være global», og han har mer og mer (Poseidonia) i Sør-ltalia, som i
oldtiden hørte til Magna Graecia
konsentrert seg om de lange tidsrom, la longue durée.
(Stor-Hellas). Templene er viet til
Både det globale og det århundrelange perspektiv må himmeldronningen Hera-ekte-
nødvendigvis brytes i et verk hvis enkelte bind er og må være skapets skytsgudinne - og er bygd
i doriskstil på 400-talletf.Kr. (Se
kronologisk avgrenset, og har behandlet geografisk atskilte
også bd. 3, s. 1 73 og Historisk
områder. atlas, kart nr. 22.)
Braudel har inndelt historien i tre «etasjer»: strukturer,
konjunkturer og begivenheter. Uttrykket etasjer er uheldig,
ettersom det gir inntrykk av noe stasjonært, og historie er
dynamisk. Men oppdelingen i tre lag kan være analytisk nyt
tig. Historien beveger seg ikke i samme rytme i alle tre lag.
Strukturelle fenomener som befolkningsutvikling, teknologis
ke forandringer og verdinormer, for ikke å snakke om de kli
matiske forhold, beveger seg så langsomt at de kan være vans
kelige å få øye på innenfor de kronologiske rammer som kan
omfatte konjunkturer og begivenheter. Under utformingen
av dette bindet er det likevel ikke tatt avstand fra det struk-
turhistorikerne kaller begivenhetshistorie. Tvert om er det en
opplagt svakhet ved den strukturhistoriske retning at den ofte
forsømmer den politiske og diplomatiske historie. Opprinne
lig hadde den sitt utspring i et opprør mot denne form for
historieskrivning. Foreliggende bind må utelukkende opp
fattes som et supplement til de foregående, skrevet under
lengre perspektiver.
Fortid og nåtid
«Historie er det enhver epoke mener er verd å huske fra en
annen epoke,» sa den sveitsiske historikeren Jacob Burck-
hardt. Mange andre har sagt noe lignende på andre måter.
Enhver tid tolker fortiden i sitt eget bilde og etter sine egne
behov, men også etter sin egen innsikt. Moderne historie
forskning har trukket de andre samfunnsvitenskapenes syns
vinkler og metodiske landevinninger inn i sitt arbeid, for ek
sempel økonomien, sosiologien og politologien. Språkviten
skapen og psykologien er også blitt tatt til hjelp, på samme
måte som arkeologene har lært av etnologer og etnografer.
Også forskningsteknisk har historikerne fått nye redskaper til
rådighet, som for eksempel C14-metoden til tidsbestemmelse
(se illustr. bd. 1, s. 50) og elektronisk databehandling av sta
tistisk materiale.
Den vitenskapelige metodeutvikling innvirker på hvilke
spørsmål man stiller til fortiden, hva man prøver å få belyst.
Men den påvirkes også av andre forhold, som har mindre
med vitenskap enn med endringer i samfunnsnormene å gjø
re. Tendensen til å anlegge et mer globalt perspektiv på forti
den, skyldes ikke bare forskernes erkjennelse av at et historisk
forløp ikke lar seg forklare tilfredsstillende ut fra den nasjonal-
provinsielle synsvinkel som preget så mye av historieskrivnin
gen i nasjonalismens tidsalder. Den henger også sammen med
et nytt syn på den verden vi lever i, et syn som er blitt fremmet
av den kommunikasjonstekniske utvikling. En krig i Sørøst- Mye av fortiden ligger ennå skjult
Asia eller en hungerkatastrofe i Afrika kommer rett inn i under jordoverflaten, men arkeolo
gene finner stadig nye boplasser
stuen til det moderne mennesket gjennom fjernsynet. Hele
og gjenstander som gir oss ny inn
verden angår oss på en helt annen måte enn før. sikt. Dette bildet er fra utgravnin
Nye normer skaper nye forskningsgrener og omstøter gene i Tønsberg sommeren 1972.
gamle tabuer. Når den kvinnehistoriske forskning er kommet
i forgrunnen de siste årtier, må det utvilsomt sees i sammen
heng med den innflytelse kvinnebevegelsen har oppnådd si
den 1960-årene. Når seksualhistorie er blitt et anerkjent
forskningsområde, må det sees på bakgrunn av de mer åpne
holdninger som har utviklet seg omkring disse spørsmålene.
Når den teknologiske utvikling har tiltrukket seg voksende
interesse hos forskerne, kan det sees som et utslag av at vi lever
i en tidsalder da nye oppfinnelser og utnyttelsen av dem for
andrer tilværelsen i et tempo som var ukjent i tidligere histo-
12 Hva er historie?
riske perioder. Når en forsker som Le Roy Ladurie har kastet
seg over det temmelig upløyde forskningsområdet klimahis
torie, er det nærliggende å sette det i forbindelse med den sti
gende bekymring for miljøproblemer i det moderne industri
samfunnet.
Fortiden behandles med andre ord som et redskap til å
forstå nåtiden, til bedre å forstå den tid og det samfunn vi selv
lever i.
Men tendensen til å la forskningen ledes av nåtidens inte
resser, rommer også en risiko for å betrakte den med nåtidens
øyne. Noen historikere har simpelthen bare villet anerkjenne
den forskning som vitenskap, som ser helt bort fra relevans til
nåtiden (Oakeshott). Bestrebelsene på å søke en dypere for
ståelse av vår egen tid i fortiden, kan i hvert fall bli en hind
ring for forståelse av fortiden ut fra dens egne forutsetninger.
Ikke bare de materielle kår, men også den forestillingsverden
som middelalderens mennesker levde i, var meget ulik vår.
Katedralenes tidsalder var en verden hvor religionen spilte
en så sentral rolle at mennesker i det moderne avkristnede
industrisamfunn skal ha stor innlevelsesevne for å forstå den.
Men i denne meget fremmedartede epoke foregikk det likevel
prosesser som banet vei for den tiden vi selv lever i. Spirer til
den tredelte verden vi kjenner i dag, kan spores tilbake til
høy- og senmiddelalderen. Nøkkelen til den industrielle revo
lusjon var ikke dampmaskinen, men det mekaniske uret som
ble utviklet i Vest-Europa fra slutten av 1200-tallet, er det
Middelaldermennesket var dypt blitt sagt (Gurevitsj). Det var ikke bare det moderne vestlige
religiøst. Kirken hadde sterk makt tidsbegrep som vokste fram. Det utviklet seg også rettsnormer
oversinnene. Her kneler tre menn i
og en arbeidsmoral som skilte Vest-Europa ut - ikke bare fra
kirkebenken. Detalj av Friedrich
Herlins dekorasjon fra cirka 1 500 det vi nå kaller den tredje verden - men også fra Øst-Europa.
på høyalteret i Georgskirken i
Nordlingen i Sør-Tyskland.
Motstående side, øverst: I juni
De dødes makt
1 967 gikkjødenesgamledrøm om
å gjenvinne Jerusalem i oppfyl Samtidig med at nye sivilisasjonsformer langsomt banet seg
lelse. Her sees israelernes enøyde
vei, levde gamle forestillinger og institusjoner likevel videre.
general, Moshe Dayan (til ven
I vår egen tid har vi gang på gang opplevd hvilket sterkt grep
stre), ved jødenes største hellig
dom - Klagemuren - etter Seks religiøse forestillinger, med opprinnelse langt tilbake i histori
dagerskrigen i juni 1 967 (se også
en, fortsatt har på menneskene. Det store blodbadet som i
bd. 18, s. 279ff). Nedenfor: Fra sla
1947 fulgte oppdelingen av det indiske subkontinentet i India
get ved Boyne i Irland 1 .juli 1 690,
der protestanten Vilhelm 3. seiret og Pakistan (bd. 18, s. 103f), var et oppgjør mellom hinduer
over den katolske Jakob 2. Seieren
og muslimer. Revolusjonen i Iran i 1979, som førte det islams
feires fortsatt hvert år av protestan
ke presteskapet til makten under ledelse av ayatollah Kho
tene, og feiringen fører stadig til
voldsomme terrorhandlinger mel meini, viste hvilken makt sjia-bevegelsen fremdeles har over
lom de uforsonlige religionsmot-
sinnene, en gren av islam hvis opprinnelse kan føres tilbake
standerne. (Se også bd. 1 2,
s. 132.) til mordet på profeten Muhammeds svigersønn Ali i 661 (bd.
