Skinn og lær : materialer, verktøy, teknikk, design

205 Pages·1997·72.823 MB·Norwegian

by  Markussen, Arne

SKINN OG LÆR
Materialer - verktøy - teknikk - design
Arne Markussen jr.
ePotbibliotek<
© Landbruksforlaget A/S, 1997
Sats og layout: Idéverkstedet A.S.
Tegninger: Øyvind Tingleff, Idéverkstedet A.S.
Omslag: Elin Heim, Idéverkstedet A.S.
Foto: Finn Stale Felberg
Trykk: PDC. Aurskog
Trykk omslag: Landbruksforlagets trykkeri
Forlagsredaktør: Tonje Thorsen
ISBN 82-529-2112-4
FORORD
I denne boken vil jeg prøve å gi en forståelse av det omfattende
emnet skinn og lær.
For dem som far interesse for dette spennende materialet, er
mulighetene ubegrensede enten det gjelder hobby, yrke, rekrea­
sjon eller kunst.
Vi kan arbeide med skinn og lær uten at vi behøver dyre maski­
ner og spesielle lokaliteter. Arbeidet egner seg også godt for
mennesker som har en eller annen form for fysisk handikap.
Flere av områdene innen skinn- og lærarbeider er ikke avhengig
av fysisk styrke. Det finnes i tillegg flere typer verktøy som letter
det litt tyngre arbeidet.
Jeg vil også komme inn pa nye emner og teknikker som er lite
kjent i Norge og som ikke er beskrevet i norsk litteratur. Det An­
nes lite litteratur om skinn- og lærarbeider på norsk, utenom
emnet knivmaking, som det er skrevet en hel del gode bøker
om. 1 mitt daglige arbeid pa Skinnlaven får jeg ofte spørsmål om
det ikke finnes norsk litteratur om skinn- og lærarbeider, og da
må jeg henvise til amerikansk litteratur. Mye av denne litteratu­
ren er meget bra, men mesteparten er spesialbøker om ett emne.
De er også «typisk» amerikanske - pa godt og vondt. I og med at
denne boken omhandler mange emner, sier det seg selv at alt
ikke kan fa plass her. Finner du et emne du fatter spesiell inter­
esse for, må du finne tilleggslitteratur. Og denne litteraturen fin­
nes dessverre fortsatt for det meste pa engelsk.
Helt fra yngre dager har forming og det å arbeide med hendene
fascinert meg. men med mitt yrkesvalg lot dette seg vanskelig
kombinere. Jeg arbeidet 15 spennende år i dagligvarebransjen,
hvor jeg lærte faget av griinderen Aage Thoresen i AKA-grup-
pen. Da jeg i 1993 begynte i firmaet Einar Søhol A/S, som er
grossist i skinn og lær. var overgangen stor. Jeg fattet straks
interesse for materialet og dets spennende egenskaper. Etter et
grunnkurs med Willy Olesen, som er regnet som en av de frem­
ste innen faget i Norden, var jeg helt solgt. Pa Skinnlaven. som
hører til under firmaet Smith & Bull og Einar Søhol, er jeg stadig
i kontakt med mennesker som arbeider med skinn og lær på
mange forskjellige omrader. Her far man spørsmål og plukker
opp tips og ideer. Etter et kurs i USA, sammen med Tandy
Leather forhandlere, ble ideen om et kurs i lærarbeid pa
Skinnlaven tent. Tor Johansen og jeg kjører disse kursene og
mange har fatt sin første innføring i lærarbeid pa kursene. Det
var også på disse kursene behovet for en norsk lærebok meldte
seg. Mange har problemer med det engelske spraket og synes
det er for tungvint å måtte kjøpe mange forskjellige bøker for a
lære det grunnleggende. Gjennom denne boken håper jeg at
emnet skinn og lær, og det som naturlig hører inn under dette,
blir belyst på en måte som fanger leserens interesse for dette
spennende materialet og dets muligheter. Skinn og lær-verdenen
er ikke stor og man vil møte mennesker som gjerne vil gi av sin
kunnskap, hvis man begynner å arbeide med materialet.
En del personer har vært til stor hjelp med boken og jeg vil gjer­
ne takke følgende: Reidun Handegaard, Wenche Nordby, Hans
Trædal, Rune Dammen, Mona Johannessen, Willy Olesen. En
takk også til de som har lånt ut kniver, mønstre og annet som er
tatt bilder av. Til slutt en takk til Ole Gjerde for tro på og støtte til
prosjektet, og Øyvind Tingleff og hans medarbeidere på
Idéverkstedet for flotte illustrasjoner og mange kreative løsninger.
Arne Markussen jr.
INNHOLD
Forord .................................................................................................. 5
Historikk .............................................................................................. 9
Skinn- og lærtyper ............................................................................ 17
Verktøy og verktøybruk ................................................................. 27
Lærfletting ........................................................................................... 59
Håndsøm på lær ............................................................................... 99
Preging, punsling og skjæring i lær .......................................... 115
Knivmaking ......................................................................................... 129
Hesteutstyr, seletøy og vedlikehold .......................................... 141
Gyllenlær ............................................................................................ 147
Farging av lær .................................................................................... 153
Lærpleiemidler ................................................................................... 159
Prosjekter og design ........................................................................ 165
Forhandlere av skinn og lær ......................................................... 206
Litteratur ............................................................................................... 207

HISTORIKK
Beretninger om skinn og lær går langt tilbake i historien. Fra
Bibelen leser vi i Første Mosebok, kapittel 3 vers 21: "Og Gud
Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og
kledde dem med."
Da mennesket forstod hvor fantastisk hans egen hud var, forsøk­
te han å utnytte skinnet pa de dyrene han fanget, for å skaffe
klær til seg og sine.
De første skinnene regner vi med ble skrapt rene for fett og
siden tørket. Senere vet vi at skinnene ble garvet i fett og hjerne-
masse fra dyret.
9
Fra steinalderen har vi ingen arkeologiske funn som viser skinn-
og lærredskaper, men hulemalerier fra 20 000 ar før Kristus viser
mennesker med klær av huder og skinn. I Egypt har vi funnet
forklær og hodeplagg i skinn fra 2500 ar før Kristus.
Opp gjennom tidene har materialene utviklet seg fra stein til
bronse, fra bronse til stal og fra stål til karbon. Men skinn og lær
og de produkter vi kan lage av det, har så å si ikke forandret seg
pa flere århundrer. Det er også interessant å se pa alle de måter
menneskene gjorde seg nytte av skinn og lær pa; fra å feste ting
sammen til å lage vesker, futteraler, forsterkninger, kunst, våpen,
klær og skotøy. Dagens romfarere benytter seg av skinn i sine
romdrakter.
Fra historien vet vi at fønikerne, som invaderte Nord-Afrika
rundt år 1600 før Kristus, var dyktige håndverkere når det gjaldt
skinn og lær.
Maurerne fikk overført denne lærdommen fra fønikerne. Rundt
år 800 invaderte maurerne Spania via Gibraltar og etablerte en
høykultur. I Madrid, Spanias hovedstad, er læret en viktig han­
delsnæring, og lærarbeider fra Cordoba er verdenskjente. Skinn-
og lærarbeider fra Marokko er også blitt kjent verden over som
kvalitetsarbeider. Spanjolene er kjent for sin måte å dekorere
læret på, ikke bare med fargene, men også for hvordan lærets
10
skjønnhet blir framhevet. Da maurerne forlot Europa, etterlot de
seg ikke bare mange vakre arbeider i skinn og lær, men også
kunnskapen om garving, fletting, preging og salmakerarbeid.
Denne kunnskapen brakte spanjolene senere med seg til
Amerika. Da hesten gjorde sitt inntog på det nye kontinentet, ble
også kunnskapen om lærarbeider, fletting osv. en del av hver­
dagen for disse menneskene. Senere ble lærdommen brakt vide­
re til USA via meksikanerne.
Cowboyene i USA lærte mye av meksikanerne. I dag er USA
kanskje det landet som mange forbinder med flotte lærarbeider,
blant annet overdådig dekorerte hestesaler. Fra nybyggertiden
vet vi at nybyggerne benyttet skinn og lær som materiale til
klær, seletøy, verktøy, bygningsmateriale, vesker, beholdere og
lignende. Det gjaldt også i Australia. Der har de sin "bush
leatherwork", hvor kenguruskinn ofte benyttes. Mye av dette
skinnet blir garvet eller beredt pa garden eller i bushen. De au­
stralske cowboyene er mestere i å flette pisker, belter, punger og
annet.
11
I dagens samfunn er skinn og lær fortsatt en svært viktig han­
delsnæring, faktisk blant de fem største i verden. I var hverdag
er vi daglig i kontakt med produkter av skinn og lær, f.eks. sko,
klær, lommebøker, vesker, klokkereimer, pakninger, hesteutstyr
osv.
I romertiden var skinn og lær sa viktig at
status og rang ble malt etter hvor god
kvalitet og design de hadde på sine
sandaler.
Ser vi på bruken av skinn og lær i Norge,
har vi i graver fra vikingtiden funnet red­
skaper for bruk til garving. Garvet lær
ble funnet da man gravde ut
Osebergskipet; i form av lærtøfler. Under
utgravingene pa Bryggen i Bergen ble
det funnet flere tusen par sko fra 1200-
tallet. Avfallet de fant, viser også at de
garvet på stedet. Snorre forteller at Tore
Hund hadde kjøpt reinskinnskofter som
var fortrollet, slik at ingen våpen bet pa
dem. Olav den Hellige fant ved slaget på
Stiklestad ut at det ikke nyttet med jern
pa Tore Hund.
12