Table Of ContentNBR-DEPOTDIBL !O teket
POSTBOKS 273 - 8601 MO
H J
ilding ohansson
Rørsvelsmg
TIG -SVEISING
Fellesutgave
yrkesopplæring is
Originalversjon: Rorsvetsning. TIG-svetsning
© 1989 Hilding Johansson og Liber AB
Norsk versjon:
© 1989 Yrkesopplæring i-s
Oversatt til bokmål og nynorsk av Trond Eidnes
Forlaget takker Norsk sveiseteknisk forening for konsulentbistand.
Godkjent av Rådet for videregående opplæring 24.10.90 til bruk i den
videregående skolen
Sats: Gjøvik Trykkeri A.s
Omslagsfoto: Knudsens fotosenter a s
Tegninger: Ingvar Andersson
Foto: Svenne Nordldf (bortsett fra side 8, 9 og 33)
Fronius 8
Kemppi 9
Fsab 33
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og
fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med
KOP1NOR. Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar
og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Printed in Norway 1991
Grimshei Grafiske Gjøvik Trykkeri A.s
ISBN 82-585-0703-6
I denne boka er ca 40 % skrevet på nynorsk i samsvar med brev av
28.1.87 fra Kirke- og undervisningsdepartementet:
«... lærebøker for små elevgrupper (under 300 i året) lages som
fellesspråklige utgaver med ca 40 % av innholdet på den ene målfor
men. Ordningen gjøres som en prøveordning for tre år. Deretter
vurderes ordningen.»
Innhold
Fagteori 7 Arbeidsmiljøet ved TIG-sveising 35
Sveisehjelmen 36
Gass-wolfram-sveising 8
Yrkeshygieniske grenseverdiar 36
Fra ledningsnett til lysbue 9 Tiltak mot sveiserøyk 37
Wolframelektroder 10
Øvingsoppgåver 38
Elektrodespissens utforming 11
Gass-wolfram-sveising 38
Vernegasser 13
Kvalitetskrav 39
Lysbuen 16
Mekanisert TIG-sveising 41
Sveisematerialer 19
Stålrør 19
Rustfritt stål 19 Sveiseteknikk og sveiseøvingar 43
Aluminium 20
Spesifikasjonar av sveiseprosessar 44
Koppernikkel og nikkelbronse 22
1 Sveising i rustfritt stål, 5 = 2 mm 44
Titan 22
2 Sveising i ulegert og låglegert stål,
Tilsetningsmaterialer 24
5 = 3-6 mm 47
Sveisegodset 25
3 Sveising av rustfritt stål mot
Sveisefeil og formavvik 26 låglegert stål 51
Sveisefeil ved TIG-sveising 27 4 Sveising av legert aluminiumsrør 52
5 Sveising av koparnikkel 54
Mekanisert TIG-sveising 31
6 Sveising av titan 54
Spesifikasjon av sveiseprosessen 33
Sveiseprøve i TIG-sveising 55
Helse og tryggleik ved sveising 35
Personleg verneutstyr 35 Svar på øvingsoppgåvene 58
Forord
TIG-sveising ble utviklet i USA i begynnel sing. Den som vil opp på mesternivå, må
sen av 1940-åra. Da gjaldt det særlig krigs- legge ned mye arbeid i øvingene. Det er
industriens behov for sveising av alumi nemlig et langt sprang fra å beherske vanlig
nium- og magnesiumlegeringer. I dag bru enkel TIG-sveising til å kunne kalle seg
ker en TIG-sveising til å sveise både vanlig kvalifisert fagarbeider.
handelsstål og kvalitetsstål som rustfritt
Til slutt vil jeg råde deg til aldri å ta noe for
stål, titan og monellmetall. Kvaliteten på
gitt når det gjelder sveising. Øk kunnskaps
TIG-sveisingen ligger i dag på et svært høyt
nivået ditt sakte, men sikkert - både når det
nivå.
gjelder materialkunnskap og bruk av ut
I TIG-sveising gjennomgår vi de vanligste styr. Det er den beste måten å lære seg å
materialene i den moderne industrien. Vi arbeide sikkert på. Ingen blir noen gang
kommer også utførlig inn på tilsetnings- fullt utlært i dette yrket som stadig endrer
stoffer og bruken av vernegass. seg, men jeg ønsker deg lykke til med et
interessant arbeidsområde!
Sveiseøvingene holder et nivå som leder
fram til godkjenningsprøving i TIG-svei Hilding Johansson
Gass-wolfram-sveising
Gass-wolfram-sveising kaller vi vanligvis De fleste materialer kan TIG-sveises, for
TIG-sveising, der TIG er en forkortelse for eksempel:
Tungsten Inert Gass. Tungsten er navnet
• ulegert og lavlegert stål
på en wolframmalm som vi vanligvis kaller
• rustfritt stål
scheelitt. En inert gass er en gass som ikke
• kopper og kopperlegeringer
blir påvirket av andre stoffer, det vil si at
• nikkel og nikkellegeringer
den ikke danner oksider eller andre kjemi
• aluminium og aluminiumlegeringer
ske forbindelser.
• magnesium og magnesiumlegeringer
Fram til rundt 1970 ble TIG-sveising kalt
TIG-sveising har dessverre et begrenset
argonsveising. Men i dag bruker vi argon-
bruksområde. Metoden er for eksempel
gass til flere andre sveisemetoder, slik at
ikke særlig egnet på steder der det er trekk
argonsveising ikke lenger er noe entydig
fullt. Dekkgassen gjennom lysbuen blander
navn på en sveisemetode.
seg da med luftstrømmene, noe som gir
Ved TIG-sveising bruker vi en inert gass, dårlig kvalitet på sveisen.
for eksempel argon (Ar), dels som beskyt
Store mengder røyk og støv på arbeidsplas
telse mot lufta omkring, dels som strømle-
sen virker også negativt inn på sveiseresul-
der gjennom lysbuen. Mellom en ikke-
tatet. På en skjermet arbeidsplass kan vi
smeltende elektrode av wolfram (W) og
derimot utføre sveising av høy kvalitet med
arbeidsstykket vokser det fram en varm
denne metoden.
lysbue som blir brukt til sveising.
Ettersom lysbuen er svært varm og konsen
trert, blir sveisingen kontrollert. Vernegas-
sen, eller dekkgassen, beskytter mot oksi
dasjon, og vi får en sveis som er rein både
inni og utenpå. Det danner seg ikke nevne
verdig slagg som ved metallbuesveising.
Det vesle slagget som blir skilt ut, legger
seg oppå sveisen og er et synlig bevis på at
sveisegodset er reint.
8
Fra ledningsnett til lysbue
Et sveiseanlegg for TIG-sveising omfatter:
• tilkoplingskabel for primærstrøm
• strømkilde med tennmekanisme for
sveisestrømmen og dessuten gassaut-
omatikk
• gassbeholder med reduksjonsventil og
trykkmålere
• TIG-brenner med slangeklemme for
dekkgass, vannkjøling og sveisestrøm-
kabel med mikrobryter
• returkabel med tilkoplingsklemme
Den elektriske strømmen gjennom lysbuen
kan være:
• likestrøm
• sinusformet vekselstrøm
• firkantformet vekselstrøm
Ved sveising kan strømmen være:
• kontinuerlig
• vekslende med forhåndsinnstilte ver-
dier
Sveisestrømkilde for TIG-sveising og
Den elektriske spenningen over lysbuen av metallbuesveising. Sveisestrømmen er her
henger av:
likestrøm eller firkantformet vekselstrøm
(gjelder også bildet på side 8).
• vernegassens karakter
• lengden av lysbuen
9
TIG-brennere som ikke har vannkjøling,
har begrenset strømbelastning. De blir av
kjølt av den gjennomstrømmende gassen.
Gasskåpe
- Størrelsen velges ca. 4 x elektrodedia-
meteren.
Tilkopling av slange
Skisse av en vannkjølt TIG-brenner
1 brennerhode
2 festeskrue, lang
3 festeskrue, middels
4 festeskrue, kort
5 O-ring
6 wolframelektrode
7 gasskammer (ca fire ganger elektrodediameteren)
8 elektrodemunnstykke med dyse
Dyse
9 spennhylse
Dysen leverer en lineær gass
mengde. Det gir bedre gassbeskyt-
telse. Wolframelektroder
Ved TIG-sveising må elektroden tåle den
Vannkjølte brennere får effektiv av
høye temperaturen som lysbuen utvikler,
kjøling både gjennom brennerlege-
met og strømlederen. De kan der uten at elektroden selv smelter. Smelte
punktet for elektrodematerialet må med
for belastes med høyere strøm også
andre ord være høyt.
over lengre tid.
io
