Norsk-svensk ordlista: de vanligaste svåra orden; bokmål och nynorska

45 Pages·1988·0.849 MB·Norwegian

by  Rekdal, Ella Olaug

NORSK-SVENSK
ORDLISTA
Omtryck
Reprocentralen, HSC
Uppsala universitet 1995
Norsk-svensk ordlista
Bokmål och nynorska
© Ella Olaug Rekdal
Utgiven av Nordisk språksekretariat
och Bokklubben Norden
Tryck: Btj datafilm, Lund 1988
ISBN 91-87678-01-2
ELLA OLAUG REKDAL
NORSK-SVENSK
ORDLISTA
De vanligaste svåra orden
Bokmål och nynorska
MITTHÖGSKOLAN
BIBLIOTEKET
HÄRNÖSAND
Sign. # 3 ^ ,
Plac.
NORDISK SPRÅKSEKRETARIAT
B6K
N N
orde
Forord
Denne ordlisten inngår i en serie basisordlister mellom
dansk-norsk-svensk som Nordisk språksekretariat gir
ut.
Disse listene er basert på idéen at hvis man forstår de
1 000 mest brukte ordene i et språk, forstår man ca 70 %
av enhver tekst.
Av disse 1 000 er det 100-150 ord som ikke er lett å
forstå, eller som er lett å misforstå, i nabospråkssam-
menheng. Med en liste over disse vanskelige ordene bør
altså en dansk, svensk eller norsk leser kunne forstå ca
70% av det han eller hun leser på et nabospråk. Går
man opp til de 10 000 mest brukte ordene, dekker de ca
90 % av alle ord i en tekst. Med en liste over de
vanskelige ordene av de 10 000 kan forståelsen ventes å
være tilsvarende mye bedre.
Det nordiske språkfellesskapet er enestående i den
forstand at man kan bruke ett av språkene dansk,
svensk, norsk og gjøre seg forstått av den som bruker
de to andre. I Norden er vi ca 22 millioner mennesker
som har mulighet til å kommunisere på denne måten.
Nå vet alle som har erfaring med denne språkkontak-
ten, at den ikke glir smertefritt. Få har problemer med
grammatikken, men mange har problemer med uttale
og en del ord. Det kreves ekstra oppmerksomhet og
spesielle hensyn av begge parter i samtalen. Gode råd
om dette finnes i “Att förstå varandra i Norden”, en
brosjyre utgitt av Nordisk råd og Nordisk språksekre-
tariat.
Disse basisordlistene er ment som en hendig
førstehjelp for ordforståelsen. Med støtte i dem er det
gode sjanser for at leseren forstår over 90 % av enhver
tekst på det aktuelle nabospråket. De ordene som
gjenstår kan likevel være viktige, så behovet for større
ordbøker eksisterer fremdeles.
NORDISK SPRÅKSEKRETARIAT
Norsk-svensk ordlista er baseret på følgende norske
frekvensordlister:
Norsk frekvensordbok. De 10 000 vanligste ord fra
norske aviser av Kolbjørn Heggstad. Bergen-Oslo-
Tromsø 1982. Tekstmassen består av bokmålsaviser fra
perioden 1968-72, totalt ca 1 000 000 løpende ord.
Bokmålsromaner 1977, utskrift av de 10 000 mest
brukte ordene, fra Norsk tekstarkiv, NAVFs EDB-
senter for humanistisk forskning, Bergen. Tekstmassen
består av 10 romaner fra 1977, totalt ca 500 000 løpende
ord.
Nynorsk frekvensordbok, utskrift av de 10 000 mest
brukte orda. Også fra Norsk Tekstarkiv. Tekstmassen
består av 20 % romaner, 50 % aviser og 30 % tidsskrif-
ter fra perioden 1978-84, totalt ca 1 000 000 løpende
ord. Denne lista er lemmatisert, dvs de forskjellige
bøyningsformene av et ord er “slått sammen” og ordet
oppført i grunnformen. Hele materialet består av
40 000 lemma.
Denne ordlista er ment å dekke de mest brukte ordene
i norsk som er vanskelige for en svenske. Finner du
ikke det ordet du søker her, betyr det med stor
sikkerhet at det ikke er så frekvent at det forsvarer sin
plass i dette utvalget. Noen god større norsk-svensk
ordbok finnes dessverre ikke, men en svensk leser kan
med små problemer og godt utbytte bruke de gode
enspråklige ordbøkene vi har: Bokmålsordboka,
Nynorskordboka eller Riksmålsordboken.
Lista inneholder 700 ord fra de 10 000 vanligste i
både bokmål og nynorsk materiale. Norsk språk består
som kjent av to varianter, bokmål og nynorsk. De
kalles Norges to offisielle skriftspråk og landet
administreres som en tospråklig nasjon. 400 av disse
ordene er brukt i begge materialene, mens ca 150 bare
er brukt i bokmålsmaterialet og 150 bare i det nynorske.
Denne fordelingen er helt tilfeldig og illustrerer
forholdet mellom disse språkene: Så mye er likt at de
kunne vært ett, så mye ulikt at de er og forblir to. At
særordene er like mange i forhold til samordene kan
tjene til å avdramatisere forskjellen mellom bokmål og
nynorsk.
Norsk rettskrivning har mye videre grenser for
hvilke ord og former som kan brukes i de respektive
språkene enn hva de fleste skribenter benytter seg av.
Markeringen av særordene er her gjort etter normen, så
samordene i denne lista blir flere enn 400. Rettskriv­
ningen tillater ofte flere former og bøyninger av et ord.
Derfor har også bøyningssystemet sam- og særformer
for bokmål og nynorsk. Disse kan ha stilistisk
funksjon, men siden en svensk leser har få problemer
med den norske grammatikken, er bøyningsformer og
ordklasser angitt bare unntaksvis i denne lista.
Uppsala i juli 1988
Ella Olaug Rekdal
A
adgang+ tillträde
adgang til - tillgång till
advare+ varna
akkurat just, precis
albue+ armbåge
aleine, alene+ adv. för sig själv, ensam
vare hjemme alene
greie noe alene - klara av något
själv/ensam
Jf. ensom
allerede+ redan
allereieo redan
alminnelego, alminnelig vanlig, allmän
en alminnelig dag - en vanlig dag
den alminnelige mening - den
allmänna uppfattningen
alt 1 allt 2 redan
anbefale rekommendera
andlet ansikte
andpusten andfådd
andsynes gentemot
ank 1 stön, suck 2 oro
ha ank for noko
<££ markerar lömska ord som kan missförstås.
+ markerar ord som bara är tillåtna i bokmål.
O markerar ord som bara är tillåtna i nynorska.
Omarkerade ord är gemensamma för bokmål och
nynorska.
anke 1 klaga 2 besvära sig
dei har anka domen
anledning tillfälle, möjlighet
<*£Ej anledning = orsak!
ha anledning til å komme -
ha möjlighet att komma
annleiso annorlunda
ansatt* anställd
den ansatte, de ansatte
anten0 antingen
artig lustig, rolig
JJfEj artig!
attende tillbaka
att åter, igen
atterhald reservation
attersyn återseende
attmed bredvid
attom bakom
attpåtil dessutom
attåt 1 (nära) intill 2 (tillsammans) med, dessutom
setje seg attåt omnen
drikke øl attåt maten
god betaling og takk attåt
aure öring
av di° därför
av garde i väg
avgjerd avgörande, beslut
avis tidning
avling skörd
avsløre avslöja
av stad°, av sted4 iväg, bort
B
banne svära
bebreide4 förebrå, klandra
bale sträva
barnehage daghem
beite bete
dyra går på beite
bedrift 1 bedrift 2 företag
begrunnelse4 motivering
<$Ej begrundan!
benytte4 1 använda, begagna 2 dra fördel av, utnyttja
berolige4 lugna
beskjeden4 anspråkslös
<$Ej beskedlig!
besnærende4 lockande
bestefar farfar, morfar
bestemor farmor, mormor
bevege4 1 röra 2 beveka
bevegelse4 rörelse
bevisst medveten
bevissthet* medvetenhet
bikkje (vard.) hund, jycke
blaffen bara i uttrycket:
gi blaffen - inte bry sig om
blaut0 1 dyblöt 2 mjuk
blokk 1 block 2 större hyreshus
blyant blyertspenna
bløme blomma
bløt mjuk
boks 1 burk 2 ask, dosa 3 post- eller bankfack
bolig* bostad
bolk 1 del, stycke 2 period 3 balk
dele arbeidet i to bolkar
tidbolk
^rett bricka
brettet, brett
2brett veck
bretten, brettar0/bretter*
brette vika
brigde ändring
bruke använda
brukt begagnad
bruktbil, brukte kUr
brus läsk
brå tvär, hastig
bråbremse - tvärbromsa
brøyte 1 ploga (snö) 2 bana väg
bucf båge
budeie ladugårdspiga
bunad 1 folkdräkt 2 utstyrsel
bunn* botten
!by stad
$Ej by!
2by bjuda
bød*, budt* el. bydde, bydd
baud, bode° el. bydde,
byrg stolt
damp ånga
danne bilda, forma
dannelse+ bildning
daude död
daue+ dö (mest om djur)
dei° de, dem
dei kjem i dag
såg du dei?
deilig-1" mycket njutbar, skön, god
De, Dem+ Ni, Er
dekke, dekkje0 täcka
dekning täckning
dere+ ni, er
deres+ er