Table Of ContentPetter Næss
Fysisk planlegging
og energibruk
Tano Aschehoug
Forfatteren har mottatt stotte fra
Det faglitterære fond til arbeidet
med boka.
© Petter Næss og Tano Aschehoug 1997
Omslag: Sigrid M. Jansen
Forsidebildet inneholdet bl.a. et utsnitt av
maleriet «Newton» av William Blake, NTB-Foto
Forfatterfoto, bakside: Mark Cabot
Sats, trykk og innbinding: AiT Enger AS, Otta, 1997
ISBN 82-518-3542-9
Forord
Bade av miljømessige og økonomiske grunner er det ønskelig å begrense
og helst redusere energibruken i samfunnet. Verdenskommisjonen for
miljø og utvikling, med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i
spissen, framholdt i 1987 at energiøkonomisering ma være en spydspiss i
nasjonale energipolitiske strategier for en bærekraftig utvikling. Selv om
de politiske prioriteringene i Norge foreløpig viser få tegn ti] kursendring
i retning av Brundtlandkommisjonens mål om en lav energiframtid, vil
energisparing trolig komme høyere på dagsordenen i årene framover.
Mye tyder f.eks. pa at internasjonale avgifter på bruk av fossilt brensel vil
bli innført, og dette vil kunne endre rammebetingelsene for de enkelte
landenes energibruk betydelig.
Denne boka tar for seg hvordan man innenfor den fysiske planleggingen
kan møte utfordringen om å redusere energibruken i samfunnet. Opp
merksomheten er særlig rettet mot fysisk planlegging i by- og tettsteds-
områder, men i noen grad behandles også situasjonen i mer grisgrendte
omrader. Boka tar utgangspunkt i forfatterens doktorgradsarbeid om
hvordan utbyggingsmønsteret i byer og tettsteder påvirker energibruken
ti] transport, men diskuterer også hvordan den fysiske planleggingen kan
påvirke energibehovet i bygninger og mulighetene for å utnytte miljø
vennlige energikilder. Boka drøfter dessuten hvordan energisparende
prinsipper i fysisk planlegging harmonerer med andre miljøvernhensyn,
utbyggingsøkonomi og folks ønsker om bomiljø.
Boka henvender seg først og fremst til studenter og fagfolk innen fy
sisk planlegging. Siktemålet er at boka skal kunne brukes i undervisning
en ved læresteder som gir utdanning i fysisk planlegging i Norge og an
dre nordiske land. Jeg håper den dessuten vil være aktuell for forskere og
praktikere innenfor det skandinaviske språkområdet, blant annet fagfolk
i de nordiske landenes miljøverndepartementer.
Boka åpner med et forholdsvis bredt innføringskapittel, med presen-
tasjon av økonomiske og miljømessige begrunnelser for energisparing
og informasjon om utviklingen av energibruken i Norge. Kapitlet be
skriver utviklingstrekk nar det gjelder utbyggingsmønster og arealbruk,
og drøfter fysisk planleggings rolle i forhold til andre strategier for ener
gisparing.
Kapittel 2 konsentrerer seg om hvordan bebyggelsesstrukturen i byer
og tettsteder påvirker energibruken til transport. Hva betyr befolknings
tettheten, lokaliseringen av funksjoner innenfor byområdet og andre by-
planmessige forhold for energibruken? Det empiriske materialet er først
og fremst hentet fra forfatterens egne studier av reisemønstre og energi
bruk til transport i nordiske byer. Resultatene fra disse undersøkelsene
drøftes i forhold til teoretiske resonnementer og resultater fra andre stu
dier.
I kapittel 3 dreier fokus over mot energibruken i bygninger. Hvordan
påvirkes denne av hvordan bebyggelsen er lokalisert og utformet, og
hvordan påvirker utbyggingsmønsteret mulighetene for å utnytte miljø
vennlige energikilder?
Kapittel 4 drøfter om energisparing på transportsiden og i bygninger
leder til sammenfallende eller motstridende anbefalinger for fysisk plan
legging. Eller sagt på en annen måte: Kan vi snakke om bebyggelses-
strukturer som er generelt energieffektive, dvs. både med tanke på trans
port og romoppvarming? Kapitlet inneholder også en vurdering av stør
relsen pa den fysiske planleggingens mulige bidrag til energisparing.
I kapittel 5 ses prinsippene for en energisparende fysisk planlegging i
forhold til andre miljøhensyn. Hvilke konflikter kan oppstå, og på hvilke
punkter kan hensynet til energisparing støtte opp under andre miljøhen
syn i arealplanleggingen? Kapitlet avsluttes med en drøfting av mulige
utbyggingsprinsipper som gir få konflikter mellom ulike miljøhensyn.
Bokas siste kapittel setter konklusjonene fra de foregående kapitlene
inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng: Hvilke konsekvenser har
fysisk planlegging med vekt på energisparing, for andre interesser og
hensyn enn dem vi vanligvis regner blant miljøvernhensynene? Er det
politisk mulig a gjennomføre en energisparende og bærekraftig by- og
tettstedsutvikling? Hvilke planredskaper kan brukes for å fremme en slik
utvikling, og hvordan bør planprosessene legges opp? Dette kapitlet
støtter seg blant annet pa stoff fra den planleggingsteoretiske litteratu
ren, og på undersøkelser forfatteren gjorde for noen år siden om oppfat-
6
ninger om miljøvern og byutvikling blant norske byråkrater, politikere og
velgere. Til slutt i kapitlet er det tatt med noen norske eksempler på by
utvikling som går i riktig retning, sett fra et energispare-synspunkt.
For å gjøre boka lettere å lese er det ikke tatt med litteraturhenvisning
er i den løpende teksten. I stedet er litteraturreferansene samlet kapittel-
vis i en oversikt bak i boka. Der finnes også et stikkordregister, som for
håpentlig vil gjøre det lettere å orientere seg i stoffet.
Noen sentrale begreper som brukes i teksten, er definert i vedlegg A.
I vedlegg B er det gjort nærmere rede for undersøkelsesopplegget i
NTBRs studier av energibruk til transport i norske og nordiske byer.
Boka er et resultat av en samarbeidsavtale mellom Norsk institutt for
by- og regionforskning (NIBR) og Tano Aschehoug forlag om publise
ring av forskningsresultater. Arbeidet er dels finansiert ved midler fra
NTBRs instituttprogram «Kunnskapsutfordringer for plansystemet»,
dels gjennom et prosjektstipend fra Det faglitterære fond. Som forlagets
konsulent har professor Arvid Strand gitt grundige og svært verdi
fulle kommentarer til de ulike kapitlene. Undervegs i arbeidet har jeg
dessuten fått innspill fra Vest-norsk plangruppe v/Hans Petter Duun,
Meteorologisk institutt v/Bjørn Aune og Svein Kristiansen, Oslo energi
v/Jan Lundgren, og fra Karl Georg Høyer, Vestlandsforsking. Takk også
til mine NIBR-kolleger Jon Guttu, Terje Kleven, John Pløger, Per
Gunnar Røe, Inger-Lise Saglie, Synnøve Lyssand Sandberg og Kine
Halvorsen Thorén. Nina Kirkevold, som jeg er gift med, har også vært
en kritisk og konstruktiv leser og blant annet hjulpet meg å luke ut en del
unødig komplisert fagsjargong.
Oslo, juni 1997
Petter Næss
Figurer 12
Tabeller............................................................................................................ 15
1 Energisparing — et aktuelt mål i fysisk planlegging?........................ 17
1.1 1970-tallet: Økonomiske argumenter dominerte i
debatten om energisparing............................................................ 1 27 * * * *
1.2 1990-tallet: Energisparing for bærekraftig utvikling............... 19
1.3 Behov for energibevisst fysisk planlegging............................... 22
1.4 Energibruken har økt, særlig i bygninger og til transport..... 24
1.4.1 Norges energibruk i internasjonalt og historisk
perspektiv................................................................................ 24
1.4.2 Energibruk til transport....................................................... 27
1.4.3 Energibruk i bygninger......................................................... 29
1.4.4 Hva kan påvirkes gjennom fysisk planlegging?.............. 31
1.5 Tettstedsarealet er blitt større....................................................... 33
1.6 Fysisk planlegging bør kombineres med andre strategier
for energisparing.............................................................................. 35
1.6.1 Strategier for å redusere energibruken til transport..... 36
1.6.2 Strategier for å redusere energibruken i bygninger....... 38
2 Hva betyr utbyggingsmønsteret for energibruken til transport?.. 40
2.1 Arealplanleggingen i norske kommuner skal begrense
transportbehovene........................................................................... 40
2.2 Avstander, tilgjengelighet og behov............................................ 42
2.3 Ulike fagtradisjoner har gitt ulike svar........................................ 46
2.4 Betydningen av ulike byplanfaktorer for energibruken
til transport....................................................................................... 51
2.4.1 Regionalt bosettingsmønster.............................................. 52
8
2.4.2 Befolkningstetthet for byen som helhet........................... 59
2.4.3 Geometrisk form................................................................... 68
2.4.4 Boligomraders tetthet og lokalisering innenfor byen.... 71
2.4.5 Arbeidsplassers beliggenhet innenfor byen.................... 83
2.4.6 Lokalisering av varehandel og andre service
funksjoner................................................................................ 100
2.4.7 Kollektivtilbud, vegkapasitet og parkeringsmuligheter 102
2.5 Oppsummering................................ 108
3 Hva betyr bebyggelsesstrukturen for energibehovet i bygninger? 112
3.1 Innledning.......................................................................................... 112
3.2 Byplanfaktorer som påvirker energibehovet i bygninger...... 114
3.2.1 Bygningstyper......................................................................... 116
3.2.2 Lokalklima............................................................................... 120
3.2.3 Gruppering av bygninger.................................................... 124
3.3 Tilrettelegging for alternative, miljøvennlige energiformer... 127
3.3.1 Aktive solenergisystemer..................................................... 129
3.3.2 Fj ernvarme.............................................................................. 130
3.3.3 Jordvarme og energi fra grunnvann.................................. 134
3.3.4 Hva slags energi til hvilke formål?.................................... 135
3.4 Oppsummering................................................................................ 136
4 Energisparende fysisk planlegging........................................................ 138
4.1 Sammenfall eller konflikt mellom energisparing innen
transport og i bygninger?............................................................... 138
4.1.1 Tetthet på lokalt nivå............................................................. 138
4.1.2 Tetthet for byen som helhet................................................ 140
4.1.3 Mer sammenfall enn konflikt............................................. 142
4.1.4 Konklusjon.............................................................................. 144
4.2 Hvor mye energi kan spares ved a velge gunstige
utbyggingsmønstre?......................................................................... 145
4.2.1 Virkninger av ulike byplanfaktorer................................... 146
4.2.2 Sammenlikning av to utbyggingsområder i Oslo........... 150
4.2.3 Sammenlikning av langsiktige utbyggingsmønstre i
Borre......................................................................................... 154
4.2.4 Energibevisst fysisk planlegging — viktig eller uviktig? 160
4.3 Energivurderinger i praktisk arealplanlegging.......................... 162
9
4.3.1 Korsvik — Randesund........................................................... 166
4.3.2 Lauvåsen - Langsvann.......................................................... 167
4.3.3 Gimlemoen............................................................................. 168
4.3.4 Odderøya................................................................................. 169
4.3.5 Sammenlikning av områdene.............................................. 170
4.4 Oppsummering................................................................................ 172
5 Hva med andre miljøhensyn hvis vi bygger mer energisparende? 174
5.1 To konkurrerende modeller for bærekraftige byer.................. 175
5.2 Begrepet bærekraftig utvikling...................................................... 176
5.3 Krav til en bærekraftig byutvikling.............................................. 179
5.4 Gir energisparende byplanprinsipper mer bærekraftige byer? 180
5.4.1 Bevaring av naturområder og matjord............................. 181
5.4.2 Forbruk av byggematerialer................................................ 182
5.4.3 Kretsløpssamfunnets utfordringer................................... 184
5.4.4 Et sunt miljø for byens innbyggere.................................. 188
5.4.5 Det pedagogiske argumentet.............................................. 190
5.4.6 Hva om de teknologiske forutsetningene endres?....... 191
5.4.7 Oppsummering....................................................................... 194
5.5 Er det bærekraftig å øke bygningsmassen i Norge?................. 196
5.6 Lokale miljøkvaliteter...................................................................... 198
5.6.1 Områder for friluftsliv.......................................................... 200
5.6.2 Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier........................ 202
5.6.3 Visuelle landskapskvaliteter................................................ 203
5.7 Kan fortetting kombineres med bevaring av lokale
miljøkvaliteter?................................................................................. 205
5.8 Oppsummering................................................................................ 211
6 Er det en energisparende og bærekraftig byutvikling vi vil ha?.... 213
6.1 Konsekvenser for bostandard, hverdagslivsorganisering
og økonomi........................................................................................ 214
6.1.1 Hva betyr energisparende byutvikling for folks
boligstandard?......................................................................... 214
6.1.2 Hva betyr energisparende byutvikling for folks hver
dagslivsorganisering og tilgjengelighet til funksjoner?.. 217
6.1.3 Investerings- og driftskostnader......................................... 220
6.2 Boligtyper, byliv og befolkningsutvikling.................................. 224
10
6.3 Er den politiske viljen til stede?................................................... 228
6.4 Planredskaper og planleggingsprosesser................................... 235
6.4.1 Planredskaper.......................................................................... 235
6.4.2 Planleggingsprosesser........................................................... 240
6.5 Små skritt mot lavere energibruk................................................. 246
Stikkordregister............................................................................................. 253
Litteratur ....................................................................................................... 257
Vedlegg A Definisjoner............................................................................... 273
Vedlegg B Om undersøkelsesopplegget for prosjektet
«Energi og bygde omgivelser».............................................. 277
Figur 1.1 I Sykkylven kom hestedrosjer til nytte vinteren 1975-74 da
bilkjøring var forbudt i helgene............................................................... 18
Figur 1.2 Sluttbruk av energi per innbygger i en del OECD-land i 1995,
uttrykt som prosentandeler av Norges energibruk per innbygger........... 25
Figur 1.3 Andeler av innenlands energibruk i Norge 1991 som gikk til
persontransport, godstransport og andre formal........................................ 28
Figur 1.4 Energibruk per innbygger til innenlands persontransport og
godstransport i Norge (MWh) i 1971 og 1991...................................... 29
Figur 1.5 Energibruk per innbygger til romoppvarming, varmtvann og
belysning, utstyr og matlaging i norske boliger (MWh) i 1955 og 1991.... 30
Figur 1.6 Energibruk til formal der energibehovet kan påvirkes gjennom
fysisk planlegging (t.v.), sammenliknet med energibruksformal der fysisk
planlegging ikke kan påvirke energibehovet (t.h.). TWh per ar................. 32
Figur 1.7 Tettstedsareal i nåværende Borre kommune i 1930, 1948, 1968
og 1988.................................................................................................... 34
Figur 2.1 Sammenhengen mellom tetthet og gjennom snitt sav st and mellom
funksjoner, symbolisert med prikker innenfor sirkler av ulik størrelse........ 42
Figur 2.2 Prinsippskisse av et energimessiggunstig (til venstre) og ugunstig
(til høyre) utbyggingsmønsterpa regionalt nivå............................................ 54
Figur 2.3 Bensinforbruk per innbygger i byer med ulik befolkningstetthet. .... 61
Figur 2.4 Energibruk per innbygger til transport (1000 megajoule) i
nordiske byer med varierende tettstedsarealper innbygger............................ 63
Figur 2.5 Den sovjetiske arkitekten Miljutins forslag til båndby ved 1 olga
(ca. 1930)................................................................................................ 70
Figur 2.6 Energibruk per innbygger i omrader i London og Paris med
varierende avstandfra sentrum av byene................................................ 72
Figur 2.7 Gjennomsnittlig ukentlig reiselengde innenfor Stor-Oslo med
motoriserte transportmidler (km) blant respondenterfra boligområder
som ligger i ulik a vstand fra sentrum (km)................................................. 73
12
