Table Of ContentRaino Malnes
Filosofi for statsvitere
Tano Aschehoug
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering
inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid
med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med
bøter eller fengsel.
©Forfatteren og Tano Aschehoug 1997
Forsidebilde: Biggles Smith
Omslag: Sigrid M. Jansen
Sats, trykk og innbinding: AiT Enger AS, Otta
Boken er satt med: Garamond 12/13 pkt
Papir: Ubestrøket offset 100 g
ISBN 82-518-3577-1
Innhold
Forord .......................................................................................... 7
Kapittel 1 Innledning................................................................. 9
1.1 Bokens temaer.................................................................... 9
1.2 Sant og usant .................................................................... 10
1.3 Fantes Athen?.................................................................... 14
1.4 Hvorfor kom krigen? ....................................................... 16
1.5 Hva bør gjøres? ................................................................. 17
Kapittel 2 Oppfatninger og virkelighet .................................... 20
2.1 Innledning ........................................................................ 20
2.2 Absurd antirealisme.......................................................... 22
2.3 Alvorlig ment antirealisme .............................................. 25
2.4 En illustrasjon: oppfatninger om menneskenaturen .... 27
2.5 Realisme............................................................................. 30
2.6 En verden, mange oppfatninger ..................................... 33
Kapittel 3 Jakten på sannhet ..................................................... 35
3.1 Innledning ......................................................................... 35
3.2 Illusjonstesen..................................................................... 37
3.3 Over språkbarrieren ......................................................... 40
3.4 Absolutt og historisk sannhet .......................................... 43
3.5 Rasjonelle oppfatninger.................................................... 45
3.6 Instrumentell meningsdannelse ...................................... 47
3.7 Ønsketenkning ................................................................. 52
3.8 Forutinntatte oppfatninger.............................................. 53
3.9 Hypotetisk-deduktiv metode........................................... 56
3.10 Utydelige og flertydige fenomener ................................. 58
3.11 Radikal tvil........................................................................ 62
3.12 Sammenfatning ................................................................. 64
Kapittel 4 Forklaringer............................................................... 66
4.1 Innledning .......................................... 66
r
4.2 Årsaksforbindelser ............................................................ 67
4.3 Ufullstendig forklaring ..................................................... 70
4.4 Deduktiv-nomologisk forklaring .................................... 73
4.5 Sosial lovmessighet ........................................................... 75
4.6 Kilder til lovmessighet (I): maktstrukturer .................... 77
4.7 Kilder til lovmessighet (II): instrumentell rasjonalitet .. 80
4.8 Kilder til lovmessighet (III): institusjonelle strukturer .. 83
4.9 Tilfeldighet ....................................................................... 88
4.10 Hypotetisk forklaring ....................................................... 94
4.11 Sammenfatning................................................................. 98
Kapittel 5 Normative oppfatninger og objektivitet............... 100
5.1 Innledning.......................................................................... 100
5.2 Forståelse eller følelser?..................................................... 101
5.3 Stående verdier.................................................................. 105
5.4 To-komponentteorien....................................................... 108
5.5 Persepsjonsmodellen ........................................................ 111
5.6 Objektivitet og det upersonlige synspunktet ................. 114
5.7 To former for objektivitet ............................................... 117
5.8 Utvidet bevissthet ............................................................ 119
5.9 Intuisjon ............................................................................ 123
5.10 Forklaring .......................................................................... 126
5.11 Objektivitet og sannhet..................................................... 129
Kapittel 6 Normativ problemløsning: rasjonalisme,
radikale valg og realiteter .................. 133
6.1 Innledning ........................................................................ 133
6.2 Et problem preget av konflikt.......................................... 135
6.3 Konflikt og kognitivisme................................................. 138
6.4 Opplevelse og bortforklaring........................................... 140
6.5 I stedet for rasjonell refleksjon......................................... 144
6.6 Til forsvar for rasjonalisme.............................................. 149
6.7 Risikoen for irrelevans ...................................................... 154
6.8 Hensynet til realitetene .................................................... 158
Referanser.................................................................................... 162
Stikkord......................................................................................... 165
Forord
Dette er en engasjert og detaljert innføring i noen filosofiske tema
er som statsvitere - og andre samfunnsvitere - bør kjenne til. Frem
stillingen er engasjert i den forstand at jeg har meninger om mange
av de spørsmålene som behandles. Den er detaljert fordi man må gå
langsomt og utførlig til verks om man skal forstå og ha glede av filo
sofisk argumentasjon.
Boken kan leses uten forhåndskunnskap om temaene. Det betyr
ikke at det er lett å forstå alle resonnementene, men det innebærer
at det er unødvendig å lese noe annet for å forstå dem. Boken er
skrevet på norsk. Leseren trenger ikke være fortrolig med affektert
sjargong, og heller ikke med faglig terminologi. Faguttrykkene som
brukes, forklares underveis.
Jeg fikk ideen til boken i en av mange vennskapelige diskusjoner
med Helge Ole Bergesen. Redaksjonen i Tano Aschehoug Forlag
skal ha takk for at den trodde så sterkt på prosjektet. Forlagsredak
tør Arne Magnus bisto med mange gode - filosofiske og pedagogis
ke - råd. Utkast til deler av boken er lest og kommentert av venner
og kolleger. Jens Andvik, Olav Gjelsvik, Leif Helland, Aanund
Hylland, Ole A. Lindaas, Arne Mastekaasa, Kalle Moene, Trond
Nordby, Trond Petersen, Ole Jørgen Skog, Hege Torp og Øyvind
Østerud kommenterte et tidlig utkast til kapittel 2. Jeg har
diskutert senere utkast til kapitlene 2 og 3 med Werner Christie
Mathisen og Nils Roll-Hansen. Endelig vil jeg takke dem som har
hjulpet meg å holde skrivelysten ved lag gjennom alle kapitlene:
Anka Nilsen, som fulgte det hele på nært hold, og Torberg Foss, Jan
Tore Lønning og Gerd Mordt.
Kråkerøy, juli 1997
Raino Malnes
7
Kapittel 1
1.1 Bokens temaer
Sagt på en litt høytidelig måte er forskning rasjonell søken etter sann
het. Empirisk samfunnsforskning er systematiske forsøk på å komme
til klarhet om hvordan samfunnsliv forløper og hvorfor det tar de for
løp det tar. For tiden er for eksempel nasjonalisme et viktig tema i fle
re samfunnsfag. Nasjonalismens former beskrives, og man leter etter
årsakene til at nasjonalistiske holdninger oppstår og omsettes i hand
ling. Målet er å finne ut hvordan nasjonalisme virkelig oppstår og arter
seg - å danne sanne oppfatninger om noe som lett kan bli gjenstand
for misforståelser og fordommer. Selv om vi ser bort fra at vi noen
sinne vil kjenne den hele og fulle sannheten om nasjonalisme, søker
vi å redusere vår uvitenhet i håp om at feilaktige beskrivelser og for
klaringer litt etter litt vil vike plassen for korrekte fremstillinger, det
vil si fremstillinger som overensstemmer med virkeligheten.
Noen synes nok denne åpningen grenser til det selvfølgelige, men
flere filosofiske problemer skjuler seg i hva jeg nettopp sa. Å snakke
om hvordan sosiale fenomener virkelig oppstår og arter seg, er pro
blematisk, og det samme er hentydningen til sanne oppfatninger.
Dessuten er det uklart hva det vil si ^forklare at noe skjer. Mange
forskere og studenter, og enda flere brukere av forskningens resulta
ter, bryr seg antageligvis lite om disse problemene til daglig, men
den bekymringsløse holdningen kan for en stor del bunne i filoso
fisk naivitet.
Denne boken behandler filosofiske problemer knyttet til både
empirisk samfunnsforskning og normativ analyse av sosiale relasjo
ner. Normative spørsmål handler om rett og galt - om hvordan vi
bør leve. Slike spørsmål møter oss overalt; de dukker for eksempel
opp i forbindelse med den pågående debatten om nasjonalisme: Er
det rett å forlange at folk som innvandrer til et land, lærer seg lan
9
dets språk og lever etter dets skikker? Bør statsgrenser følge etniske
bosettingsmønstre? Det er vanlig å mene at slike spørsmål skiller seg
vesentlig fra spørsmål om hva som faktisk finnes og foregår. Mange
avviser at svarene på normative spørsmål kan være sanne og usanne,
og tror ikke vi er i stand til å ta på oss oppgaven å korrigere oppfat
ninger om rett og galt. Oppfatninger om rett og galt gjenspeiler
etter sigende holdninger og følelser, smak og behag. Det er fullt
mulig å utveksle synspunkter om hvordan vi bør leve, men umulig
å stemple noen oppfatninger som gale og kåre andre som korrekte.
Det er umulig fordi det er et meningsløst forehavende, og ikke for
di det overgår menneskelig evne
Etter mitt syn går man lett for langt i retning av å fremheve for
skjellen mellom normative oppfatninger og oppfatninger om empi
riske fenomener. Vi bør se nøye etter om ikke også de første kan
være sanne og feilaktige. I siste del av boken vil jeg vise at det er —
eller rettere sagt er rom for - et stort innslag av rasjonell sannhets-
søking i normativ meningsdannelse.
Vil forskere bli flinkere i sine fag av å reflektere over filosofiske
forutsetninger for det de gjør? Det er jeg ikke sikker på, og det er
heller ikke opplagt at folk som studerer eller anvender samfunnsvi
tenskapenes resultater, blir bedre i stand til å forstå og nyttiggjøre
seg det de leser hvis de setter seg inn i abstrakte disipliner som epis-
temologi og metafysikk. Men høynet bevissthet om forskningens
mål og mening har verdi i seg selv.
Dette kapitlet introduserer temaene som antydes ovenfor ved
hjelp av konkrete illustrasjoner fra empirisk og normativ forskning
om oldtidens Athen — en av de best studerte samfunnsdannelser his
torien kjenner. Resten av boken faller i to deler. Kapitlene 2, 3 og 4
handler om grunnlagsproblemer i empirisk samfunnsforskning,
mens kapitlene 5 og 6 er viet normativ analyse.
1.2 Sant og usant
Oldtidens Athen har aldri opphørt å interessere historikere og sam
funnsforskere. Interessen knytter seg særlig til årene da byen hadde
10
et demokratisk styresett, fra 508 til 322 f.Kr. Man spør blant annet
hvilke følger det fikk for forholdet mellom Athen og andre stats
dannelser i den greske verden at athenerne utformet sin politikk i
demokratiske organer. Var for eksempel demokratiet en medvir
kende årsak til at Athen led nederlag i to store konflikter - krigene
med Sparta og Makedonia?
Det athenske demokratiet bygget på ideen om isegorur. Alle bor
gere — det vil si alle voksne menn av athensk avstamning - hadde
den samme frihet til å fremlegge sine meninger i offentlig debatt og
den samme mulighet til å delta i politiske beslutningsprosesser. Fol
keforsamlingen - ecclesia - kunne tre sammen opptil 40 ganger i
året. Den hadde plass til 6000 mennesker, som alle fikk en moderat
daglønn for fremmøtet. Beslutninger ble fattet ved håndsopprek
ning. Forsamlingens saker ble forberedt av Rådet — boule — som had
de 500 medlemmer, alle valgt ved loddtrekning og bemyndiget til å
sitte i høyst to år. Man benyttet også loddtrekning for å velge med
lemmer til domstolene, som hadde store juryer - alltid over 200
personer, normalt 500 — og stor makt. De førte blant annet kontroll
med folkeforsamlingens virksomhet og kunne kjenne lover og
dekreter ugyldige.
Jennifer Tolbert Roberts (1994) har undersøkt hvordan det
athenske demokratiet er blitt oppfattet gjennom tidene. De tidlig
ste analyser stammer fra historikere og filosofer som levde i oldti
dens Athen mens byen ennå hadde en demokratisk regjering eller
kort tid etter. Hos dem finnes mangt som tyder på at analysene ikke
nettopp hadde preg av rasjonell sannhetssøking. Dette gjelder blant
annet av Thukydids berømte fremstilling av krigen mellom Athen
og Sparta - Den peloponnesiske krig - som strakk seg fra 431 til
404 f.Kr.
Thukydid var øyenvitne til Athens krigsforberedelser og mange
av fiendtlighetene, og kunne ellers støtte seg på førstehånds beret
ninger om hva som skjedde. Han er dessuten den første historiker i
vestlig tradisjon som ser helt bort fra guddommelige inngrep i jor
diske begivenheter; hans beskrivelser og forklaringer kretser rundt
menneskelige motiver, karaktertrekk og handlingsmuligheter. Men
hans fremstilling er likevel misvisende og mangelfull på vesentlige
11
punkter. Det gjelder især gjengivelsen av athenernes sviktende krigs
lykke og deres endelige nederlag i krigen mot Sparta.
Thukydid fester seg ved en stor, sjømilitær ekspedisjon til Sicilia,
som var ment å skulle konsolidere Athens strategiske stilling i den
vestlige del av den greske verden. Ekspedisjonen måtte se seg grun
dig slått, og tapet var begynnelsen på slutten for Athens militære og
politiske makt. Thukydid sier at forklaringen på feilgrepet ligger i
den brede folkelige deltagelsen i styringen av byen. Fordi folkefor
samlingens medlemmer for en stor del var ute av stand til å danne
seg realistiske forestillinger om situasjonen som rådet på Sicilia,
besluttet de å sende ekspedisjonen. De lot seg lure til overdreven
optimisme av hjemkomne utsendinger, som på sin side hadde latt
seg lure av sicilianere som ønsket en athensk intervensjon. For
Thukydid står denne episoden som en bekreftelse på at folk i
alminnelighet mangler vurderingsevne; de er irrasjonelle og emosjo
nelle. Folk ventet ikke, sier han, at «noe av det som skjedde ville
skuffe dem, og de trodde at uansett militær slagkraft ville de like lett
utrette det som var enkelt og det som var vanskelig» (sitert etter
Roberts 1994: 55).1
Men mange av begivenhetene som ellers utspant seg foran
Thukydids øyne, bar bud om andre årsaker til Athens sviktende
krigslykke. Roberts (ibid.: 14) tror at forklaringen på overtaket som
Sparta etterhvert vant, først og fremst ligger i feilgrep som ble gjort
av enkeltpersoner i den politiske og militære ledelsen av Athen.
Thukydid beskriver disse feilgrepene, men tillegger dem liten betyd
ning. Likevel synes aristokrater som Nikias og Alkibiades - den
første lettskremt, den andre vankelmodig - å ha større skyld i
Athens nederlag enn alminnelige borgere som, på grunnlag av
mangelfull informasjon, fattet ukloke vedtak i folkeforsamlingen.
Hvorfor bagatelliserer Thukydid aristokratenes feilgrep når han
sporer årsakene til nederlaget? Roberts ser en sammenheng mellom
ensidigheten i hans fremstilling og vrangforestillinger som var
utbredt blant dem som den gang kunne vie sin tid til filosofi og his
torieskriving. De gikk gjerne ut fra at aristokratisk byrd borget for
1 Utdrag fra tekster som ikke har norsk språkdrakt gjengis i min oversettelse.
12
