Table Of ContentBOKMÅLS
ORDBOKA
DEFINISJONS- OG
RETTSKRIVNINGSORDBOK
UTARBEIDET AV AVDELING FOR LEKSIGOGRAFI
VED INSTITUTT FOR NORDISTIKK OG LITTERATURVITENSKAP,
UNIVERSITETET I OSLO,
I SAMARBEID MED NORSK SPRÅKRÅD
Redaksjon
Marit Ingebjørg Landrø
Boye Wangensteen
UNIVERSITETSFORLAGET
OSLO
NBR-DFPOTBfBL/OTEKET
POSTBOKS 278 - 8601 MO
© Avdeling for leksikografi, Norsk språkråd og
Universitetsforlaget AS 1986
2. utgave 1993
ISBN 82-00-21763-9
ISBN 82-521-4195-1 (med Nynorskordboka)
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med
åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med
avtaler om kopiering inngått med Kopinor,
interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Henvendelser om denne boka kan rettes til:
U niversitetsforlaget
Boks 2959-Tøyen
0608 Oslo
Edb-opplegg: Håvard Hjulstad
Sats: Simen Gaure
Trykk: Gjøvik Trykkeri A.s
Innbinding: Gjøvik Bokbinderi A.s
Omslag: Astrid Jørgensen
Forord
I innstillingen fra Vogtkomiteen i 1966 ble behovet for gode ordbøker for det vanlige skrivende og lesende
publikum sterkt understreket. Fra 1970 tok planene om en større ettbinds ordbok for hver av våre to offisielle
målformer til å få en konkret utforming. Ordbøkene skulle til forskjell fra ordlister og rettskrivningsordbøker
inneholde definisjoner, eksempler og ordhistorie, og de skulle ha med alle tillatte varianter av ordenes skrivemåte
og bøyning.
Etter oppfordring fra styret ved Norsk leksikografisk institutt utarbeidet dosent Alf Hellevik i 1972 et notat
der fagnemnda i Norsk språkråd ble bedt om å tilrå at Norsk språkråd og Norsk leksikografisk institutt skulle
gå sammen om et slikt ordboksprosjekt. Styret i Norsk språkråd gjorde deretter vedtak om at Språkrådet i
samarbeid med Norsk leksikografisk institutt skulle gi ut én håndordbok for bokmål og én for nynorsk.
Denne nemnda ble utpekt til å stå for det forberedende arbeidet: professor Einar Lundeby, kontorsjef Arnulv
Sudmann og kontorsjef Arnold Thoresen fra Norsk språkråd, dosent Dag Gundersen og dosent Alf Hellevik fra
Norsk leksikografisk institutt, professor Bjarte Birkeland fra Det Norske Samlaget og cand.philol. Tom Hustad
fra Universitetsforlaget. Nemnda hadde flere møter der opplegg, omfang og redigeringsprinsipper ble fastlagt.
Selve redigeringsarbeidet begynte i mars 1974. Redaktørene for Bokmålsordboka og Nynorskordboka,
lederne for bokmåls- og nynorskavdelingen ved Norsk leksikografisk institutt (Dag Gundersen og Alf Hellevik)
og kontorsjefene i Norsk språkråd (Arnold Thoresen og Arnulv Sudmann) hadde den første tiden flere
fellesmøter der en drøftet og justerte redigeringsprinsipper og redigeringsregler. Norsk leksikografisk institutt
har avgitt én redaktør til arbeidet med Bokmålsordboka, det meste av tiden på full tid. Norsk språkråd har
fra desember 1974 lønnet én redaktør. Arbeidet har hele tiden foregått ved Norsk leksikografisk institutt med
Norsk språkråd som rådgivende organ.
Som ordboksnemnda foreslo, er manuskriptet til Bokmålsordboka og Nynorskordboka utarbeidet parallelt.
Bokstavene a -kogv ble først utarbeidet av nynorskredaksjonen, l - u, vv - å av bokmålsredaksjonen. Deretter
byttet redaksjonene manuskript for på den måten å dra nytte av hverandres arbeid så langt det lot seg gjøre.
Etter hvert som redigeringsarbeidet gikk fram, viste det seg nødvendig med en viss revisjon av de delene av
manuskriptet som ble redigert først.
Disse har vært med på å utarbeide manuskriptet til Bokmålsordboka:
Jan Engh (t-tille)
Øyvind Haaland (hv - hå, tillegg - TNT, pluss revisjon av resten av r)
Lars Anders Kulbrandstad (n -o, po - pr)
Marit Ingebjørg Landrø (a - g, to - toårs, pluss revisjon av / - m)
Kåre V. Nilsen (p - pcT)
Nina Fritzner Skadberg (/ - m, tr-u, w - å)
Boye Wangensteen (h - hu, i -k, pe - pn, ps - på, r- s, pluss revisjon av n -o, u - å)
Kristin Aass (v)
Sekretariatet i Norsk språkråd, særlig konsulentene Vigleik Leira og Svein Nestor og kontorsjef Arnold
Thoresen, har lest igjennom manuskriptet og kommet med rettinger og mange merknader og forslag til
forbedringer. Det samme har Dag Gundersen ved Norsk leksikografisk institutt gjort. Amanuensis Erik Simensen
ved Norsk leksikografisk institutt har gatt kritisk igjennom de ordhistoriske opplysningene i manuskriptet til
Nynorskordboka. De aller fleste av merknadene hans har også kommet Bokmålsordboka til gode.
En siste gjennomgang og ajourføring av manuskriptet med innføring av de siste rettskrivningsforandringene
(til og med 1984), rettinger og andre forbedringer er gjort av Marit Ingebjørg Landrø (a-g, l-m, v) og Boye
Wangensteen ( h - k, n - u, w - å).
Manuskriptet er skrevet på magnetbånd og deretter overført til sats. Håvard Hjulstad har hatt ansvaret for
programmering og det datatekniske opplegget og ført tilsyn med dette.
Boye Wangensteen, Norsk leksikografisk institutt, har vært daglig leder for arbeidet med Bokmålsordboka.
Norsk språkråd og Universitetet i Oslo ved Norsk leksikografisk institutt har ytt mesteparten av
midlene til utarbeiding og dataføring av manuskriptet, tillegg har Universitetsforlaget og Kirke- og
undervisningsdepartementet, senere Kultur- og vitenskapsdepartementet, gitt økonomisk tilskudd til arbeidet.
Forord til 2. utgave
I denne nye utgaven av Bokmålsordboka er oppslagsord og bøyninger ajourført i samsvar med
rettskrivningsvedtakene i Norsk språkråd. Det er tatt med en rekke nye ord, både ord som er kommet inn
i norsk etter at den forrige utgaven kom ut, og andre ord som redaksjonen mener bør være med i ordboka. Det
er tatt med mange nye betydninger av ord, og det er tatt med flere eksempler som viser hvordan ordene brukes.
Mange av tilføyelsene er gjort etter henvendelser fra brukere av 1 .-utgaven. Redaksjonen vil takke alle som har
tatt seg bryet med å melde fra om feil og mangler, og den vil sette pris på at de fortsetter med det.
Arbeidet med denne utgaven er utført ved Avdeling for leksikografi ved Institutt for nordistikk og
litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. Sekretariatet i Norsk språkråd har gått gjennom manuskriptet og
kommet med mange nyttige merknader og ellers bistått med råd og hjelp i arbeidet.
Oslo i mai 1993
Boye Wangensteen
Brukerveiledning
ORDUTVALG - ORDFORRÅD
er plassert i strengt alfabetisk rekkefølge. Det er tre unntak:
Det fins i alt om lag 65 000 ordartikler i boka. Siktemålet har vært at - Sammensetninger der førsteleddet er sideform, er bare tatt
den skal inneholde det sentrale ordforrådet i moderne bokmål. Det vil med under hovedformen. Det vil si at for eksempel sammen
si ord som vi møter gjennom radio og fjernsyn, i aviser og allmenne setninger med skog(s)- [skau-] som forledd bare står oppført
tidsskrifter, i skjønnlitteratur og i lærebøker i grunnskolen og den under skog(s).
videregående skolen. - Sammensetninger av typen fjell-land, fjelland som kan skri
Navn på innbyggere i selvstendige stater og tilsvarende nasjonali ves med tre like konsonanter og bindestrek eller med to kon
tetsadjektiv er tatt med (srilanker, srilankisk). Det samme er en del sonanter og uten bindestrek, er bare ført opp på den alfa
andre vanlige utenlandske innbyggernavn og tilsvarende adjektiv (ty- betiske plassen for tre konsonanter. Der blir det opplyst om
roler, tyrolsk). alternativ skrivemåte med to konsonanter. Jf fjell-land ne
° Fra norsk område er det tatt med navn på innbyggere i større om denfor.
råder, fylker og de største byene (sørlending, rogalending, totning,
drammenser). fjell -aure el -ørret -bjerk el. -bjørk ...
Sammensatte ord har det bare vært plass til å ta med i begrenset fjell-land el. fjelland .. fjell jovergang -platå ...
omfang, og særlig ut fra tre hensyn:
- a-formen av kløyvd infinitiv er bare tatt med på e-formens
- når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til plass.
hvert enkelt ledd
- for at brukeren på grunnlag av de sammensetningene som er
tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med Jamstilte former, hoved- og sideformer
samme forledd betyr
- for å vise hvilken bindebokstav sammensetningene skal ha Når et ord kan skrives på ulike måter, skiller en i offisiell rettskrivning
(skogbruk - skogsarbeid; sakefall - sakesløs - sakfører - mellom jamstilte hovedformer og hoved- og sideformer. Sideformene
saksbehandler) er ført opp i skarpe klammer, og de kan ikke brukes i lærebøker eller
i statstjenesten så sant ikke “stilistiske hensyn gjør det vanskelig å
Til gjengjeld er vanlige forledd og prefikser, etterledd og suffikser tatt bruke lærebokformene”. Skoleelever har anledning til å bruke alle
med som egne oppslagsord, og under mange usammensatte ord er det oppførte former, både sideformer og hovedformer, i de skriftlige ar
tatt med opplysninger om bruken av ordet i sammensetninger. beidene sine.
Sjeldne fremmedord og spesielle fagord er ikke tatt med. Egennavn
er også utelatt.
Jamstilte former
Jamstilte former av usammensatte ord er skrevet fullt ut:
ORDARTIKLENE støpe el. støype v2
rabb el. rabbe ml
I ordboka finner en opplysning om
Sammensatte ord med valgfri skrivemåte av førsteleddet er ført opp
- rettskrivning slik:
- ordklasse og bøyning
- uttale rorIkar el. rors-
- ordhistorie
- betydningsinnhold Sammensatte ord med valgfri skrivemåte av sisteleddet er ført opp
- bruken av ordene i forskjellige språklige sammenhenger slik:
illustrert ved eksempler
sur)melk el. -mjølk
eller slik når det alfabetiske prinsippet tillater det:
RETTSKRIVNING kannestø(y)per
Redigeringsspråket i boka følger læreboknormalen for bokmål.
Plassering av hovedartikkel ved jamstilte former
Når to jamstilte former er omtrent like vanlige, er hovedartikkelen
plassert ved den formen som alfabetisk kommer først.
OPPSLAGSORD - OPPSLAGSFORMER Når den ene formen er klart vanligere enn den andre, er hovedar
tikkelen plassert ved den vanligste formen. Det er alltid vist til den
Oppslagsordene er uthevet med halvfet skrift. Hovedregelen er at de formen som har hovedartikkelen, fra den andre.
VIII
Sideformer helse| attest -bot -bringende (leses helsebot, helsebrin
gende)
En sideform er ført opp i skarpe klammer etter hovedformen: kommun|isme -ist -istisk (leses kommunist, kommunis
tisk)
røyke f røke] v 2
eller det ordet som står etter den loddrette streken:
Sideformen er også ført opp på sin alfabetiske plass med henvisning
til hovedformen: rød | alge el. raud- (leses raudalge)
[røke v2] se røyke
Sammensatte ord med bindebokstav
Kløyvd infinitiv blir markert på denne måten:
Når det er få sammensetninger, blir de satt opp slik:
komme [-aj
læring ~s|psykologi ~s|teori
Opplysning om kløyvd infinitiv er bare tatt med ved usammensatte
verb. Når det er mange sammensetninger, blir førsteleddet tatt opp igjen i
den første av sammensetningene:
Ikke-godkjente skrivemåter aksjon aksjons|art -radius -tid -utvalg
Det er tatt med en del oppslagsformer med ikke-godkjent skrivemåte.
Disse formene er satt i parentes med henvisning til formen med god Sammensetninger der førsteleddet kan skrives på flere måter
kjent skrivemåte:
Sammensatte ord med valgfri skrivemåte av førsteleddet er ført opp
(sne) se snø slik:
(II pel) se pæl
rød|alge el. raud- (leses rødalge el. raudalge)
Henvisning til norske avløserord Følger det flere sammensetninger med samme forledd. er bare siste
leddet ført opp, med krøllstrek foran:
Ved noen engelske lånord tilrår vi å bruke et norsk avløserord i stedet.
Det er gjort slik: rød|kjelk el. raud- -kløver -kolle -kål
computer se datamaskin Dette skal forstås slik at også -kløver, -kolle og -kål har forleddet
rød- eller raud-.
Oppslagsord med tall i Sammensatte ord der førsteleddet har en hovedform og en sideform,
er ført opp slik:
Et oppslagsord med tall i, f eks A4-format, V6-kupong, er alfabetisert
som om tallet var skrevet med bokstaver. rød |glødende [raud-] (leses rødglødende [raudglødende])
Følger det flere sammensetninger med rød- [raud-], er også her bare
Rekkefølgen ved homografer sisteleddet ført opp med krøllstrek foran:
Homografer (ord som blir skrevet likt, men har ulik betydning og ofte rød | glødende [raud ~] -graut el. -grøt -hud
ulik opprinnelse) er merket med romertall. Rekkefølgen er subst, adj,
prep, adv, verb, andre ordklasser. Ved homografer med ulik genus er Det forleddet som er ført opp ved den første sammensetningen, gjelder
rekkefølgen f, m, n. Ord som er kodet fl [ml ], kommer foran ord med altså for alle, eller inntil det blir opplyst noe annet. Jf sammensetnin
koden fl el. ml. gene under rød-, som skifter mellom rød- el. raud- og rød- [raud-].
I like ml el. - i ubf fl Når det inne i en sammensetningsrekke kommer en sammensetning
II like a3 med valgfritt førsteledd, er det ført opp slik:
III like adv
IV like v 2 jord [kabel -kjeller .. .-liv el. jorde- jord |loppe -lov .
V like vl el. v 2 kongs|emne -gard el. -gård .. .-navn el. konge -kongs
tanke
Inndeling i avsnitt Bare førsteleddet er tatt med i den jamstilte formen (jordliv eller
jordeliv, kongsnavn eller kongenavn). Men i neste sammensetning
Ord med samme opprinnelse er vanligvis plassert i samme avsnitt (jordloppe, kongstanke) er førsteleddet tatt opp igjen, slik at det skal
så sant det alfabetiske prinsippet ikke blir brutt. Ord som har svært være klart at den (og de sammensetningene som følger etter) bare har
forskjellig betydning, er likevel plassert i egne avsnitt, selv om opp jord-, henholdsvis kongs-, som førsteledd.
rinnelsen er den samme. Det gjelder for eksempel gravid(itet), gra
vitasjon, gravitet, som alle kommer av latin gravis. Ved svært lange Når et sisteledd i en sammensetningsrekke kan ha bare den ene av to
sammensetningsrekker har vi etter skjønn laget nye avsnitt for å lette ellers valgfrie former som forledd, er denne sammensetningen skrevet
oversikten. fullt ut:
bein el. ben -betennelse -brudd el. beinbrott -bygning
Sammensetninger og avledninger
Det vil si at det kan hete beinbrudd eller benbrudd, men bare beinbrott
For å spare plass er det ved avledede og sammensatte ord i et avsnitt (ikke benbrott); ellers kan de andre sammensetningene i eksempelet
brukt krøllstrek. Krøllstreken representerer enten det ordet som står ha bein- eller ben- som førsteledd.
foran:
hellig -brøde -dag (leses helligbrøde, helligdag) Sammensetninger der sisteleddet kan skrives på flere måter
eller det ordet eller den delen av et ord som står foran den loddrette Sammensatte ord med valgfri skrivemåte av sisteleddet er ført opp
streken: slik:
IX
risengryns|graut el. -grøt ville få regelmessig flertallsbøyning om en tenker seg ordet brukt i
flertall, er også markert med kode.
Sammensatte ord der sisteleddet har en hovedform og en sideform, er
ført opp slik:
jord | veps [-kvefs]
KODENØKKEL
Sammensetninger med valgfri skrivemåte av både førsteleddet og fl bru, brua, bruer, bruene
sisteleddet pumpe, pumpa, pumper, pumpene
En oppføring som koll | segle el. -seile el. kull- skal leses kollsegle ml stol, stolen, stoler, stolene
el. kollseile el. kullsegle el. kullseile. bakke, bakken, bakker, bakkene
pumpe, pumpen, pumper, pumpene
m2 lærer, læreren, lærere [lærererj, lærerne
Henvisning ved flere sammensetninger m3 bever, beveren, bevere [beverer] el. bevrer beverne el.
bevrene
Når det ved en sammensetningsrekke med valgfrie former av for-
leddet er vist til den andre formen, er det gjort til slutt etter at alle nl slott, slottet, slott, slotta el. slottene
sammensetningene er regnet opp. Det står altså ikke henvisning etter n2 eple, eplet, epler, epla el. eplene
hver sammensetning: salt, saltet, salter, saltene
n3 kontor, kontoret, kontor el. kontorer, kontora el.
sjøl pron el. selv s d -aktelse el. -akting -antennelse kontorene
el. -antenning -assuranse -bebreidelse el. -bebreiding høve, høvet, høve el. høver, høva el. høvene
-bedrag .. -bygger -byggerlag se selv-
al god, godt, gode
a2 norsk, norsk, norske
a3 ekte, ekte, ekte
ORDKLASSE a4 oppskjørtet, oppskjørtet, oppskjørtede el. oppskjørtete
a5 makaber, makabert, makabre
Når et oppslagsord har ordklassemarkering, følger den rett etter opp lunken, lunkent, lunkne
slagsordet, og foran bøyningsangivelsen: ® fl
lekker adj -t, lekre vl kaste, kaster, kasta el. kastet, kasta el. kastet
v 2 lyse, lyser, lyste, lyst
Adjektiv og preposisjoner som også kan brukes adverbialt, har bare lesse, lesser, lesste, lesst
markeringen adj, henholdsvis prep, ved oppslagsordet. Så blir det v3 leve, lever, levde, levd
opplyst om eventuell adverbial bruk nede i artikkelen: v4 nå, når, nådde, nådd
bie, bier, bidde, bidd
uhyggelig adj.. .3 adv, brukt forst: være u- stor, lat
over prep 1 ovenfor, høyere enn skiltet henger o- døra /... /
adv: bo i etasjen o- Når det står en kode bak et oppslagsord, slår en opp i kodenøkkelen
og finner mønsteret for hvordan ordet skal bøyes.
Det samme gjelder ord som oftest er adverb, men som også kan brukes leider har koden m2 og skal bøyes som lærer: leideren, leidere
adjektivisk eller som preposisjon: [leiderer], leiderne.
hinne har koden fl el. ml og skal bøyes som pumpe: hinna, hinner,
delvis adv, til en viss grad jeg er d- enig med deg / adj: en d- hinnene eller hinnen, hinner, hinnene.
tilbaketrekning
inn adv ... 4 som prep: båten stevnet i- fjorden / komme i- Også initialord og forkortinger er oppført med bøyningskoder: TV el.
døra tv ml; vit.ass. ml
Vær oppmerksom på at de skal ha bindestrek i bøyde former:
Eksempler på adjektivisk bruk av partisipper som ikke er egne opp TV-en, TV-er, TV-ene el. tv-en, tv-er, tv-ene; vit.ass.-en, vit.ass.-er,
slagsord, er tatt med under de enkelte verb: vit.ass.-ene.
Merk: UFO-en, UFO-er, UFO-ene, men ufoen, ufoer, ufoene (når
herske v 1 .../ adj i pr pt: de h-nde klasser initialordet skrives med små bokstaver og leses som et vanlig ord).
Adjektiv og presens partisipp som brukes substantivisk, men som
ikke bøyes som vanlige substantiv, er ført opp under adjektivet eller Bøyningsendelser og bøyningsformer
verbet:
Bøyningsendelser er oppført med bindestrek foran. Ved substantiv og
kondisjonert a2 .. .subst: han hører til de k-e adjektiv skal de vanligvis legges direkte til oppslagsordet. Unntakene
IV sikte vl ... / subst i pf pt: den s-de den mistenkte, den går fram av eksemplene nedenfor.
anklagede Ved verb skal endelsene legges til stammen i verbet. Jf eksempel
under Verb.
Substantiv
BØYNING
Ved hankjønns- og hunkjønnssubstantiv der en fører opp bøynings
Bøyningen av oppslagsordene blir markert enten med kode eller med endelser eller -former, er vanligvis bestemt form entall og ubestemt
bøyningsendelser eller bøyningsformer eller med en kombinasjon. De form flertall angitt:
vanligste bøyningstypene av substantiv, adjektiv og verb er angitt med
kode. Ved substantiv står bokstaven i koden for grammatisk kjønn (f klo -a el. -en, klør (leses kloa el. kloen, klør, klørne)
- femininum (hunkjønn), m = maskulinum (hankjønn), n = nøytrum I dam -men, -mer (leses dammen, dammer, dammene)
(intetkjønn)). For adjektiv og verb står bokstaven for ordklasse (a =
adjektiv, v = verb). Kodene fl, ml, n2 og n3 omfatter både sterke Ved intetkjønnsord er også bestemt form flertall tatt med:
og svake substantiv. Valgfrie former blir markert med el. imellom.
Sideformer blir markert med skarpe klammer. fengsel -s(e)let, - el. -sier, -sla el. -slene (leses fengs(e)let,
Mange substantiv som vanligvis bare blir brukt i entall, men som fengsel el. fengsler, fengsla el. fengslene)
X
Substantiv som bare har flertallsformer, er oppført slik: det at begge formene blir bøyd likt. På den alfabetiske plassen til den
andre formen er det bare angitt bøyning for denne:
opptøyer subst fl, bf -ene
I krave ml el. I krage s d
Ved feminine eller maskuline flertallsord som får regelmessig bestemt
form, er ikke bestemt form tatt med: Det er gjort for at de som slår opp på krave for å finne ut hvordan
ordet blir bøyd, skal slippe å slå opp på nytt.
sjumilsstøvler m fl
Har to jamstilte former ulik bøyning, står bøyningsopplysningene
Ubøyelige substantiv som det ikke er mulig å avgjøre genus på, er etter hver form på den plassen der hovedartikkelen står:
markert med subst.:
kilde ml el. kjelde fl [ml]
kreti subst
Under kjelde er det gjort som under krave ovenfor:
Når en kan bestemme genus, står det henholdsvis f ubøy, m ubøy, n
ubøy. kjelde fl [ml] el. kilde s d
Adjektiv Bøyningsopplysninger ved sideformer
Ved uregelmessige adjektiv er bøyningen for nøytrum (entall) og På hovedformens plass er det angitt bøyning både for hovedform og
flertall tatt med: sideform:
blå adj -tt, -(e) (n ent blått, fl blå el. blåe) røyke [røke] v 2
flom -men, -mer [flaum ml]
Gradbøyning er bare angitt ved adjektiv med omlydsbøyning, som
stor, god o 1: På sideformens plass er det bare angitt bøyning for sideformen:
ung a 1 komp yngre, superl yngst [røke v2] se røyke
[skau m 1 ] se skog
[flaum ml ] se flom
Sammentrekning, forenkling og fordobling av konsonant
Ved bøyningsformer med sammentrekning eller forenkling av kon Bøyningsopplysninger ved sammensatte ord
sonant blir formen gjengitt fullt ut eller fra og med bokstaven før
forandringen setter inn: Når det ikke er angitt bøyning ved et sammensatt oppslagsord i boka,
betyr det at sisteleddet i sammensetningen er eget oppslagsord, og at
ferdsel -sla (leses ferdsla) el. -en bøyningen er angitt under det:
kompositum -et, -ta (leses komposita), -taene (leses kom-
positaene) fordømme
kriminell -elt (leses kriminelt), -e forspise
posthus
Bøyningsformer med dobling av konsonant er ført opp slik:
Bøyningen er den samme som for dømme, spise og hus, og står under
dam -men, -mer (leses dammen, dammer) disse opplagsordene.
varsom -t, -me (leses varsomme)
Der det kan tenkes at den vanlige brukeren av ordboka ikke umiddel
bart ser sammenhengen mellom sisteleddet i en sammensetning og
Verb det tilsvarende usammensatte ordet, er bøyningen angitt:
Ved verb som ikke får kode, fører vi opp bøyning for preteritum og fornærme vl
perfektum partisipp. Ved verb med uregelmessig presensform er også
denne formen oppført: Når bøyningen av en sammensetning avviker fra bøyningen av siste
leddet når det opptrer usammensatt, er bøyningen angitt:
komme [-a] kom kommet
skulle skal, skulle, skullet I vev ml
spindelvev ml el. nl
Bøyningsopplysninger i tillegg til kode Ved sammensetninger med sisteledd som ikke er selvstendige ord,
er det angitt bøyning selv om sisteleddet står som eget oppslagsord.
Et oppslagsord kan ha flere bøyninger, som dels dekkes av en kode, Ord som krok\rygga el. -rygget, lang\arma el. -armet, biologi, geo
dels faller utenfor. Da er ordet ført opp med opplysninger i tillegg til grafi har bøyningsopplysninger selv om -rygga el. -rygget, -arma el.
den aktuelle koden: -armet, -logi og -grafi er egne oppslagsord.
Unntak er sammensetninger med for eksempel -eder, -gram og II
peer ml el. -s i ubf fl (lesespeeren, peerer el.peers, peerene) -meter, som ikke faller inn under noen kode. Fordi bøyningsopplys
penny ml el. - el. pence, pencene i fl (lesespennyen, pennyer ningene her tar mye plass, er de sløyfet, og det blir i stedet vist til
el. penny el. pence, pennyene el. pencene) -eder, -gram og // -meter:
hikst-en, - el. nl (leses hiksten, hikst, hikstene el. hikstet,
hikst, hiksta el. hikstene) speedometer (...; se // -meter)
pløye v3 el. pløgde, pløgd (leses pløyde, pløyd el. pløgde,
pløgd)
bale v 2 el. -a, -a (leses balte, balt el. bala, bala)
UTTALE
Bøyningsopplysninger ved jamstilte ord
Uttalen i norsk har aldri vært offisielt regulert på samme måten som
I hovedartikkelen er det angitt bøyning for begge formene: skrivemåte og bøyning. Uttaleopplysningene her i ordboka er derfor
bare ment som en hjelp og veiledning for dem som måtte være in
I krage el. I krave ml teressert i å vite hvordan et ord blir uttalt i normalisert talemål som
ellers samsvarer med eller ligger nær bokmål. Det har ikke vært re
Når det bare står bøyningsopplysninger etter den siste formen, betyr daksjonens mening å påvirke folk til å legge bort uttalevarianter som
XI
avviker fra dem som er angitt her i boka, men som er naturlige i Når uttalen blir skrevet særskilt, er tegnet som viser trykk og tonem,
dialekten deres, eller på noen måte gi inntrykk av at slike varianter er plassert sammen med uttaleopplysningen:
mindreverdige.
kompliment ml (utt -man'g;...)
Trykk og tonem
Ord som følger det vanlige mønsteret i norsk med trykk på første
stavelse, har vanligvis ingen markering av trykk og tonem. Ved ord ORDHISTORIE
som ikke har trykket på første stavelse, bruker vi tegnet' for å vise
trykk med tonem 1, og tegnet' for å vise trykk med tonem 2: Opplysninger om opprinnelsen til oppslagsordet står i en parentes
etter ordklasse- og bøyningsangivelse. Ved ord som også har utta
stasjo'n, rabulis't leopplysninger, følger de ordhistoriske opplysningene i den samme
kommode, krokodiFle parentesen, etter et semikolon. Det ordet som oppslagsordet eventuelt
kommer av, står i kursiv, og betydningen er skilt ut med apostrofer:
Står tegnet like etter en vokal, viser det at vokalen er lang. Står tegnet
etter første konsonant som følger etter vokalen, viser det at vokalen naken a5 (norr nakinn)
er kort. sanere v 2 (fra lat., av sanus 'sunn’)
heade vl (utt hedde; eng., av head ’hode’)
Sammensatte og avledede ord som står i samme avsnitt, er ført opp
slik: Når det gjelder fremmedord og andre lånord, er ikke formen i det
språket ordet kommer fra, tatt med når den er lik den norske formen.
arres't ml ~an't ml ~asjo'n ml Da står det bare lat., fr, Ity osv. Formen i det långivende språket er
~e're v2 ... -krav ... heller ikke oppgitt når forskjellen mellom den og den norske formen
er liten. Da står det bare fra fr, fra gr osv. Det vil si at under for
Dette skal forstås slik at når en avledning eller sammensetning len eksempel deduksjon og kaktus er ikke den latinske formen deductio
ger nede i samme avsnitt får ny markering av trykk og tonem, blir og den greske kaktos oppgitt. Det står bare fra lat., fra gr. I det hele
markeringen ved det første ordet opphevet. Altså: arrestant, arresta- tatt hai' vi gått ut fra at de fleste brukerne er mer interessert i den
sjo^n, arrestere. Men når sammensetningen arrestkrav ikke har noen opprinnelige betydningen av et ord enn i former:
markering, betyr det at trykk og tonem er som i det ordet krøllstreken
representerer, altså arrestkrav. deponere v2 (fra lat. ’legge ned’)
nemlig adv (fra Ity eg 'nevnt ved navn’)
Når det er nødvendig for å vise plasseringen av trykk og tonem ved pergola ml (it., eg 'løvhytte')
et nytt ord nede i avsnittet, blir ordet skrevet fullt ut. Jf / komparativ
nedenfor: Når betydningen er den samme i norsk og det långivende språket, er
den ikke tatt med:
kompara'|bel a5 -sjon ml I kompa'r|ativ ml
II -ativ al ~e're v2 ... kaktus ml (fra gr)
kastrere v 2 (fra lat.)
Ord som skrives med aksent i trykkstavelsen, får ikke ekstra trykk-
markering: Lånord som har vandret gjennom flere språk, blir gjerne ført opp slik:
allé, kafé, komité (gj fr fra lat.)
Legg merke til at vi bør sløyfe aksenttegnet i bøyningsformer: allé, Det vil si at norsk har fått ordet fra fransk, som i sin tur har fått det
alleen, alleer, alleene; kafé, kafeen, kafeer, kafeerte fra latin.
Når et uttrykk er lånt fra et annet språk, blir det opplyst etter uttrykket:
Andre uttaleopplysninger
opp adv ... 8 ... / det er o- til deg (etter eng.) det er det du
Ved fremmedord og nyere lånord er det noen ganger nødvendig å som avgjør
opplyse hvordan hele ordet eller deler av ordet blir uttalt. Det er gjort
i en parentes som står rett etter ordklasse- og bøyningsopplysningene, Når et hjemlig, usammensatt ord er belagt i norrønt, er den norrøne
og uttaleformen er skrevet med vanlige typer med att foran: formen alltid oppført. Er det ikke registrert noen norrøn form, er det
ofte vist til beslektede ord. Fins det flere former på norrønt, oppgir
clutch m 1 (utt kløtsj;...) vi vanligvis bare den som ligger nærmest den formen vi har i norsk i
pensjo'n ml (også utt pang-;...) dag.
Ved spesielle sammensetninger som er lånt direkte fra norrønt, er
Det vil si at pensjon kan uttales pensjdP eller pangsjoti. også den norrøne formen tatt med, f eks ved rettarbot, men ikke ved
helt vanlige sammensetninger som fjellbygd, juledag.
Når det i samme avsnittet er ført opp for eksempel Den norrøne betydningen er bare oppgitt når den er ulik den ordet
har i dag. Én felles betydning er vanligvis nok til at den norrøne
pensjo'n ml (også utt pang-;...) ~a't n3 betydningen er sløyfet.
~e're v2 ... Genus på norrønt er markert bare når den er ulik den ordet har
i moderne norsk. Har ordet flere genus på norrønt, og én av dem
betyr det at også pensjonat og pensjonere kan uttales pen- eller pang-. er felles med moderne norsk, er det ingen genusmarkering ved den
Regelen er at når det ikke blir gitt annen beskjed, gjelder uttaleopp- norrøne formen.
lysningene ved det første ordet for hele avsnittet. Ved nær beslektede ord som står i samme avsnitt, blir det vanligvis
bare gitt ordhistoriske opplysninger ved det en regner som hovedor-
Ved ord med vokalsammenstøt er uttalen markert slik: det, svært ofte ved verbet, og ved det første ordet i avsnittet når det
ikke er hovedordet. Jf adopsjon og administrere.
I kolloid n3 (utt -o-i'd;...) Opplysning om at et ord er registrert som varemerke, er gitt i samme
parentesen som de ordhistoriske opplysningene .
Ved ord som professor og radiator blir uttalen i flertall markert slik:
profes'sor ml (i fl utt -so'r-;...) Sammensetninger
radia'tor ml (i fl også utt -to'r-;...
Etterledd som -graf, -grafi, -log, -logi og flere har egne artikler med
Det vil si at det heter professofer, professorene og radiatorer, ra ordhistoriske opplysninger. Fra oppslagsord med slike etterledd er det
diatorene eller radiatoter, radiatorene i flertall. vist til etterleddet.
XII
Ved sammensetninger som består av selvstendige ord, er det van reglene for språkutvikling og språklig samsvar:
ligvis opplyst hvilket ord som danner førsteleddet, når dette ikke står
som eget oppslagsord i samme avsnitt som sammensetningen. Når II domino m 1 (fr, trol sm o s / domino)
det ikke er opplyst noe om sisteleddet, betyr det at det er eget opp pjutre vl (trol lydord)
slagsord, og at en kan finne ordhistoriske opplysninger der.
I et avsnitt der flere ord har samme forledd, er ordhistorien for
forleddet bare tatt med ved det første ordet. Noen ganger er forleddet Avledede ord
behandlet for seg med ordhistorie og definisjon. Videre nedover i
avsnittet blir det bare opplyst hva sisteleddet kommer av, hvis dette Når vi nevner hvilket ord et oppslagsord er avledet av, viser vi oftest
ikke er eget oppslagsord i boka. Jf bio- og iso-. til formen i moderne norsk når den er oppslagsord:
Når det går fram av definisjonen, eller når det er innlysende hvilket
ord som utgjør førsteleddet, har vi ikke opplyst spesielt om det. Når kast n 1 (norr kast, av II kaste)
ordet part forekommer i definisjonen av partsinnlegg, har vi funnet høvding m 1 (norr høfdingi, av hode)
det unødvendig å opplyse spesielt om at sammensetningen har dette
ordet som førsteledd. Jf også sammensetninger på for eksempel inn-,
ned- og opp-. Uttaletegn (diakritiske tegn)
Uttaletegn i greske og lavtyske ord er sløyfet.
Betydningen av noen ord som brukes mye i ordhistorieparentesen
eng. er brukt både for britisk-engelsk og amerikansk-engelsk Skrivemåte og uttale av norrønt
av blir brakt: Når det gjelder skrivemåten og uttalen av norrøne ord, bør en merke
seg disse forskjellene i forhold til moderne norsk:
- ved avledning:
- akutt aksent over vokal markerer at vokalen er lang (é, i osv)
radikal al (nyd av lat. radix 'rot',...) - å blir uttalt om lag som moderne norsk lang å (båt, år)
raje fl [m 1 ] (av / ra) - dvs avledet av - q blir uttalt om lag som moderne norsk kort å (rått, ånd)
- f blir uttalt som moderne norsk f i framlyd (norr fara) og
- i sammensetninger der en oppgir hva ett eller flere av leddene foran ustemt konsonant (norr ofsi, furft); ellers blir/ uttalt
kommer av: som moderne norsk v (norr efni, ulfr, haf)
- g og k blir uttalt som lukkelyder foran fremre vokaler (norr
loslitt a2 (av / lo) gefa, gipta, gøla; kenna, skip, kærr); like ens foran j (norr
nedringe (av /// ringe) gjalda, kjosa, skjøldr)
monokord n3 (av mono- og gr khorde 'streng') - dvs sam - stj og tj skal uttales som det skrives (norr stjarna, tjørn)
mensatt av - /? blir uttalt ustemt, som engelsk th i thing, thought
- d blir uttalt stemt, som engelsk th ifather, there
- ved bøyningsformer: - z står oftest for ts (norr vaz, veizla)
sprukken adj ... (av sprekke) Utover dette skulle brukeren forstå de ordhistoriske opplysningene
nedbøyd a2 (av foreld nedbøye) uten nærmere forklaring, eventuelt ved å slå opp i forkortingslista.
besl med (beslektet med) blir brukt når vi kan påvise sikker, men ikke
direkte sammenheng mellom ordformene:
drektig a2 (fra Ity 'bærende', besl med drakt) DEFINISJONER OG FORKLARINGER
edru a2 el. a3 (av norr æ 'alltid', sisteleddet besl med drøy)
Definisjonen av et oppslagsord følger etter eventuelle opplysninger
etter blir brukt: om uttale og ordhistorie i vanlig rett skrift. Unntak fra dette er viten
skapelige navn på dyr og planter og visse henvisningsord, som er trykt
- ved oversettelseslån: i kursiv. De fleste ordene er definert med en omskrivende forklaring,
eller med ett eller flere synonymer (ord som betyr det samme), ofte
lovprise (av // lov, etter ty. lobpreisen) med begge deler.
når et spesielt uttrykk er lånt: det er opp til deg (etter eng.) - Når en definisjon består av ett eller flere synonymer, er disse egne
dvs dannet etter mønster av oppslagsord med definisjon. Det er derfor ikke nødvending med v d
etter et slikt synonym.
- når ordet er dannet av et personnavn, et geografisk navn e 1: Noen få ord, det gjelder særlig sammensetninger og avledede ord,
har ingen definisjon, men bare eksempel på hvordan ordet blir brukt.
darwinisme -n (etter Charles Darwin) Ved noen få sammensetninger og avledede ord kan både definisjon og
rigabalsam -en (etter bynavnet Riga) eksempel mangle. De er tatt med for å vise at ordene fins, og hvordan
de blir skrevet.
//blir brukt når vi viser til en tilsvarende form som fins i et annet I en del tilfeller er det tatt med opplysninger om bruksområde og
språk, men som ordet ikke direkte kommer av: stilnivå foran selve definisjonen, f eks om eforh (om eldre forhold),
overf (overført brak), mat. (matematisk, i matematikk), med. (medi
II pir ml (jf Ity pir 'liten fisk’) småmakrell sinsk, i medisin), litt, (i litterært språk). Slike opplysninger er skilt ut
II pløse vl (jf sv dial plbsa 'stappe, fylle i’) med kolon foran definisjonen.
påkjære v2 (jf norr dkæra) Ulike betydninger under samme oppslagsord er nummerert med tall
som står i halvfet skrift. Mindre betydningsforskjeller er vanligvis
kanskje blir brukt ved en usikker, men mulig ordhistorisk sammen skilt med semikolon. En mindre betydningsforskjell kan også følge
heng: etter en skråstrek lenger nede i artikkelen, som regel sammen med
eksempel.
dolk m 1 (ty. Dolch, kanskje opph slav....) 1 definisjoner og forklaringer har vi brakt bare helt vanlige forkor
brynje fl el. ml (norr brynja, kanskje fra kelt.) tinger, som el. (eller), e l (eller lignende), / eks (for eksempel), o a (og
annet), som brukeren ikke skulle trenge å slå opp i forkortingslista.
se blir brukt når vi viser til mer utfyllende ordhistoriske opplysninger
under et annet oppslagsord: Bueparentes er brukt i definisjonene med noe ulik funksjon:
deduksjon ml (fra lat., se dedusere) - For å spare plass kan to betydninger være slått sammen ved
interessant a2 (fra fr, se interesse) hjelp av parentes:
trol blir brukt når opplysningene er så godt som sikre etter de vanlige polka (musikk til) pardans i livlig todelt takt
